Innføringa av det metriske system
Innføringa av det metriske system i Norge i 1875 skjedde i rekordfart. Allerede seks dager etter at meterkonvensjonen var klar i Paris den 20. mai 1875 ble systemet innført, i det som må være en av de raskeste saksbehandlinger i en større sak på Stortinget i fredstid. Åtte dager før meterkonvensjonen var klar, den 12. mai 1875, vedtok Norge å slutte seg til den. Norske representanter signerte den samme dag som den var klar, og den 26. mai 1875 var altså prosessen ferdig behandla og vedtaket ble fatta.
Bakgrunn
I 1683 fikk Danmark-Norge et felles målesystem for lengde, vekt og hulmål, men det var fortsatt mange eldre mål som ble brukt. Disse hadde lokale varianter, så det ble et komplisert og uoversiktlig system.
Etter at Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 ble systemet enda mer problematisk. Nå lå alle avgjørelser i et annet land, og når man skulle kalibrere kom det ikke lenger danske embetsmenn opp til Norge; nordmenn måtte reise ned og be om å gå kalibrert sitt måleutstyr. I tillegg hadde Sverige et annet system, noe som gjorde handel mer komplisert enn nødvendig innafor personalunionen.
Den første som tok til orde for å gjøre noe med dette var professor Christopher Hansteen, som i 1817 ble meddirektør for Norges Geografiske Opmåling. Han satte sammen et eget norsk målesystem, som ble vedtatt som lov i 1824. Der definerte han blant annet en fot som 12/38 av lengden av en pendel med svingetid på ett sekund, og et handelspund lik vekta av 1/62 kubikkfot vann. Dette høres komplisert ut, men når enhetene henger sammen – hulmål er definert fra lengdemål og vekt fra hulmål – holder det at man er i stand til å kalibrere ett av målene.
Hansteens system løste ikke problemet med at man hadde annet målesystem i Sverige, og svenskene likte det ikke. Han forsvarte allikevel det norske systemet, og mente at mellomrikshandelen ikke var stor nok til å forsvare overgang til det svenske systemet. Videre mente han at siden det norske var basert på naturmål, ville det være bedre om svenskene gikk over til vårt system. Norge ville miste alle fordeler, mens svenske ikke hadde noe å vinne på å holde på sitt system.
Prosessen 1873–1875
Christopher Hansteen døde i 1873, og samme år tok matematikeren Ole Jacob Broch tak i saken og ble den som førte det videre. Han ble leder for en kommisjon som skulle vurdere innføring av det metriske systemet. Han var også stortingsrepresentant og statsråd, og hadde dermed betydelig innflytelse. Hansteen hadde ikke vært spesielt interessert i å innføre det metriske systemet, men han var jo ikke lenger en faktor. Pendelmålinga hans var god, men den er også sårbar for ytre påvirkning. Det metriske systemet hadde flere egenskaper som gjorde Broch interessert. I likhet med Hansteens system er det en sammenheng mellom enhetene. Systemet har også et naturvitenskapelig grunnlag; en meter var opprinnelig definert som en ti-milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator i ei linje trukket gjennom Paris. I dag er det et annet mål som ligger til grunn, nemlig den avstanden lys reiser i vakuum i løp et av 1/299 792 458 sekund, men tankegangen er den samme. I tillegg kommer at det er basert på desimalsystemet, hvilket gjør det lettere å lære og lettere å regne med.
Det var allikevel motstand mot endringa. I Norge var det mange som ikke ville bli tvunget til å lære et nytt system, siden det gamle fungerte bra. Sverige og Danmark var negative til systemet. At svenskene var skeptiske, viste seg å være til Brochs fordel. Franskmennene ville ha kontroll over systemet, men det ble forhandla fram at en internasjonal komité med tolv medlemmer skulle forvalte det. Da Broch ble Norges representant i komiteen, ble dette sett som en anerkjennelse av Norge som et selvstendig rike, uavhengig av hva Sverige mente om det metriske systemet. Et forsøk på å samle de nordiske landene i motstanden mot det metriske systemet ble stoppa av Broch. Da konvensjonen ble signert i 1875 var både Norge, Sverige og Danmark med.
Borch hadde fått et prinsippvedtak fra regjeringa i 1873, og i 1875 la komiteen hans fram lovforslaget. Han var med på konferansen i Paris fra starten den 1. mars 1875, og den 15. april hadde arbeidet kommet så langt at han sendte melding til regjeringa om at det var på tide å legge fram saken. Den 27. april var statsrådens innstilling klar, og 5. mai ga kongen sin tilslutning gjennom en kongelig resolusjon. Som nevnt vedtok Stortinget tilslutning til konvensjonen 12. mai, og den ble signert 20. mai. Den 22. mai var lovteksten klar, og den 26. mai ble Norge det første landet som ratifiserte konvensjonen.
Gjennomføring
Samme dag som ratifiseringa, den 26. mai 1875, vedtok Stortinget å gi bidrag til et internasjonalt måleinstitutt. Den 17. juni kom det innsigelser fra Sverige, men de fikk ingen betydning. Svenskene ratifiserte konvensjonen i 1878, og Danmark først i 1907.
Selv om meteren var definert som andel av en avstand, var det jo ikke i praksis mulig å begynne å måle seg fram til den. I 1799 ble det laget en prototyp av platina, et metall som er svært lite følsomt for temperatursvingninger. Senere har nye prototyper blitt laget i svært stabile legeringer. Det ble også laget en protoyp for kilogrammet, mens hulmålet liter ble fastsatt som ett kilogram rent vann ved 4 grader Celsius. Det er også en sammenheng mellom hulmål og lengdemål, da en liter tilsvarer 1 dm³. Dermed henger lengde-, hul- og vektmål sammen. Norge var ett av landene som fikk prototyper. Den norske kilogramnormalen hos Justervesenet på Kjeller er nummer 36 av eksmplarene som ble laget.
Innføringa av systemet i Norge gikk ganske raskt, men fortsatt finner vi spor etter de gamle måleenhete. Vi måler gjerne båter i fot. Materialer selges også i gamle mål som «to-tom-fire», men vi sier hvor mange meter vi skal ha av dem. Selv om noe henger igjen, må vi kunne si at Norge har slått USA. Amerikanerne skrev også under i 1875, men det sies at de «nærmer seg det metriske systemet – tomme for tomme».
I dag er det SI-systemet, som kan beskrives som en oppgradering av det metriske systemet, som gjelder. De fleste definisjoner har blitt endra for å sikre stabilitet i måleenhetene, men kilogrammet er fortsatt basert på en prototyp. Det var 17 land som undertegna konvensjonen i 1875, og i dag er det 51 medlemsland. Justervesenet representerer Norge i denne sammenheng.
Litteratur og kilder
- Stortingets raskeste vedtak på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Meterkonvensjonen i Store norske leksikon.