Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO)
Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) er et institutt under Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det ble opprettet i 2005 etter en omorganisering av fakultetet som førte til at Historisk institutt og Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk ble slått sammen.
Adresser
Institutt for arkeologi, konservering og historie har administrasjon og undervisningssteder i Blindernveien 11 og i Niels Treschows hus på Blindern samt i Frederiks gate 3 (Oldsaksamlingen) i sentrum. Ved behov brukes også andre undervisningslokaler på Blindern.
Studieprogram
Institutt for arkeologi, konservering og historie tilbyr pr. 2018 årsenhet i historie, bachelor i historie, bachelor i arkeologi og konservering, master i historie, master i modern international and transnational history og master i arkeologi og konservering. I tillegg har fakultetet et PhD-program i humanistiske fag.
Interne konflikter
Institutt for arkeologi, konservering og historie kjennes i forbindelse med Norges første avskjedigelse av en professor, nemlig Arnved Nedkvitne.
Avskjedigelsen ble i 2008 vedtatt av fakultetsstyret med dekanus Trine Syvertsen i spissen, og ble i 2009 opprettholdt av universitetsstyret med ni mot to stemmer etter innstilling fra universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.[1] Saken ble prøvet i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett, som henholdsvis i 2010 og i 2011 frikjente Universitetet i Oslo. Deretter ble saken anket til Høyesterett. Den fikk sin endelige avslutning da Høyesteretts ankeutvalg i 2011 avslo videre behandling. Dette betyr at fakultetsstyret fikk medhold i alle interne og eksterne instanser.
Foruten avskjedigelsen ble avskjedigelsesprosessen kritisert. En student i fagutvalget i historie påstod at universitetsdirektør Bjørneboe hadde fjernet saksdokumenter som ikke støttet Bjørneboes innstilling til universitetsstyret.[2] Bjørneboe viste da til at styret både fant saksprosessen og -dokumentasjonen fyllestgjørende. Direktøren ble av en student og av ekstern professor Claus Krag beskyldt for å ha fordreiet disses vitneuttalelser til ugunst for Nedkvitne.
Saken skapte debatt i akademia. Mens noen beskrev avskjedigelsen som utfordrende for ytringsfrihet ved universiteter, herunder at akademisk frihet ikke er reell uten ekstra stillingsvern, ønsket andre «professorveldets» slutt velkommen. I tillegg til å være en personalsak synes prosessen mot Nedkvitne å ha absorbert eksisterende interessekonflikter ved fakultetet: et partsinnlegg til støtte for Nedkvitne ble samtidig et innlegg mot ens motstandere ved fakultetet.
I forbindelse med saken skrev Dagens Næringsliv den 14. januar 2010 at ansatte ved IAKH hadde «vært ridd av konflikter i en årrekke».[3] En arbeidsmiljøundersøkelse blant Det humanistiske fakultets ansatte i 2007 hadde påvist at 12,5 prosent av respondentene følte seg mobbet på jobb.[4] Funnene ble imøtegått av samme fakultets hovedverneombud, som advarte mot utvanning av begrepet mobbing og mot å definere administrativ og faglig strid som mobbing.
Interne personer
Flere ledende historikere i Norge er eller har vært ansatt ved Institutt for arkeologi, konservering og historie.
Referanser
- ↑ «Arnved Nedkvitne» i Store norske leksikon
- ↑ Johansen, Robin Røkke 2009. «Sparket professor». Universitas, 24. februar. http://universitas.no/nyheter/53015/sparket-professor/
- ↑ Dagens Næringsliv 2010. 14. januar. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagensnaeringsliv_null_null_20100114_121_11_1
- ↑ Johansen, Robin Røkke 2008. «Når avmakten gror». Universitas, 30. september. http://universitas.no/magasin/52242/nar-avmakten-gror/