Ivar Gittelsen
Max Ivar Gittelsen (født 20. august 1906 i Oslo, død 15. april 1940) falt i en trefning ved Dombås seks dager etter det tyske overfallet på Norge i 1940. Han var sønn av Israel Jakob Gittelsen (1877–1942) og Lea Gittelsen, f. Hirsch (1872–1942). Faren var urmaker og ble senere innehaver av et import- og grossistfirma for ur. Ivar Gittelsen arbeidet i farens firma og ble direktør der. Han giftet seg i 1931 med Mary Goldfarb. De bosatte seg først på Fagerborg og fikk datteren Lillian, og fra 1936 bodde familien i Kongleveien 44 i Sogn hageby.
Familien Gittelsen forlot sitt hjem i Kongleveien 9. april og dro til Lillehammer, der Gittelsens forretningsforbindelse Aksel Mohn stilte til rådighet sin hytte på Sjusjøen for familien. Gjennom Mohn ble Gittelsen engasjert som sjåfør i forbindelse med transporten av stortings-, regjerings- og statsapparatet oppover Gudbrandsdalen. 15. april var han på Dombås turisthotell, som da også var midlertidig base for kompani 5 av Møre infanteriregiment. Restene av en tropp vaktsoldater fra Trondheim var også der, sammen med handelsminister Anders Frihagen. Tyske fallskjermsoldater var dagen før blitt landsatt i området, og regimentet hadde samme dag vært i trefninger med tyskerne.
Selv om veien fra Dombås til Dovre ikke var sikret, satte en bilkortesje av gårde med Anders Frihagen, vaktsoldatene fra Trondheim og utlånte skyttere fra regimentet. Ivar Gittelsen kjørte i egen bil, enten sammen med kortesjen eller alene i forveien. Etter kort tid ble nordmennene angrepet av tyske soldater, og fem personer – blant dem Ivar Gittelsen – ble drept.
Gittelsen ble først gravlagt ved ved Lesja kirke. I mai ble kisten transportert til Oslo, og han ble stedt til hvile på den jødiske gravlunden på Helsfyr 31. mai 1940.
Kona Mary og datteren Lillian klarte å flykte til Sverige og unngikk dermed å bli arrestert i den store jødedeportasjonen i 1942. Gittelsens foreldre og søsteren Signe ble alle arrestert 26. november 1942 og sendt rett i gasskammeret ved ankomst Auschwitz.
Ivar Gittelsens navn er oppført på krigsminnesmerket ved Tåsen skole.
Litteratur
- Ivar Gittelsen i Historisk befolkningsregister.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1949, bd. 1 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Trond Smith-Meyer: Ivar Gittelsen (1906–1940) i Sogn kultur- og historielags årsskrift Før og nå 2015
- Trond Smith-Meyer: Nye opplysninger om Ivar Gittelsen i Nordberg Tåsen Ullevål historielags årsskrift Før og nå 2022