Jørghild Lovise Jørgensen (1904–1943)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Jørghild Lovise Jørgensen, fra Våre falne.
Foto: Ukjent

Jørghild Lovise Jørgensen (født 24. oktober 1904 på Skjervøy, død 28. august 1943 samme sted) var syerske, og falt som motstandskvinne under andre verdenskrig.

Hun var datter av fisker og båtbygger Otto Kristian Jørgensen (1877–1943) og husmor Elen Johansdatter (f. 1883). Hun vokste opp på gården RotvågArnøy i Skjervøy kommune.

Under krigen ble hun involvert i den kommunistiske motstandsbevegelsen, nærmere bestemt med radiosenderen Arnøysender. Den ble levert fra Murmansk med en sovjetisk ubåt i februar 1942, og var plassert nær hjemgården hennes. Den 28. august 1943 gjennomførte Gestapo en razzia etter at stasjonen var angitt, og Jørghild Jørgensen ble drept i kamp sammen med to agenter, nordmannen Ingolf Andreas Meyer Aspås og sovjetrusseren Vladimir Shishjevskij.[1] Hun hadde blitt pågrepet på gården, og ble slått i svime da hun ikke ville vise veien til Rotvåghula hvor senderen befant seg. Hun ble til slutt tvunget til å vise vei, og i skuddvekslinga som oppsto mellom agentene og tyskerne ble hun truffet av et dødelig skudd. I tillegg til de tre partisanene falt også SS-Oberscharführer Alfred Bössler, og flere tyskere ble såra. Det har blitt oppgitt et dødstall på opp mot 22 tyskere, basert på en historie om at det ble rekvirert så mange bårer, og at det skal ha blitt lagt en død mann på hver båre.[2] Dette er trolig et altfor høyt tall, og det er bare Bössler vi vet med sikkerhet at falt blant tyskerne.

Ni andre som hadde tilknytning til radiostasjonen ble henretta 23. oktober 1943, blant dem hennes far og broren Johan Martin Kornelius Jørgensen (1908–1943). Hendelsene omtales gjerne som Årviksandaffæren eller Arnøytragedien.

Da Jørgensens slektninger dro opp til hula dagen etter skal de tre døde ha ligget der fortsatt, og Jørgensen skal ha hatt en revolver i hånda.[3] Det lå også et kort brev der som hun hadde skrevet under kampen, trolig mens det var en pause da tyskerne henta mer ammunisjon:[4]

Dersom det er noen nordmenn som kommer til å lese dette, så må de være så snill å bringe denne hilsen fram. Vi er kommet i en fryktelig situasjon, men vi er beredt på å møte den. Vi vet at døden venter oss hvert øyeblikk. Vi har bøyd våre knær og bedt den Allmekte Fader om hjelp. Vi er alle i håpet om at Jesus vil tilgi våre synder og gi oss et evig liv. Vi ville gjøre alt for vårt fedreland. Alt for Norge. Å hvor jeg tenker på de fire små hjemme, mine tårer væter papiret så jeg nesten ikke kan skrive. Måtte Gud bevare alle hjemme. Med hilsen oss tre.
– Jørghild Lovise Jørgensen, 28. august 1943

Hun ble gravlagt på Tromsøysund kirkegård. Navnet hennes er inngravert på krigsminnesmerket i Årviksand.

Noter/referanser

  1. Russeren omtales også i kilder som Volodyna Omsk; ett eller begge navn var dekknavn.
  2. Fugelsøy 1970: 384.
  3. Fugelsøy 1970: 384.
  4. Brevet er sitert fra Framtid i Nord. 2018-08-28. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder