Jacob Christian Dahm
Jacob Christian Dahm (født 26. februar 1884 i Drammen, død 16. mars 1943) var eventyrer, importør og konsul.
Han var sønn av Christian Fredrik Dahm (1848–1925) og Antoinette f. Faye (1861–). Han gikk Larviks middelskole og Aars og Voss skole. Etter eksamen artium i 1902 begynte han på offisersutdannelse og ble sekondløytnant i 1903. Han vendte tilbake til fødebyen hvor han jobbet i Jens Grams trelastforretning til 1907.
Dahm begynte da et søramerikansk eventyr, og emigrerte til Argentina. Her var han skoginspektør og kveginspektør for amerikanske interesser i El Tartagal. I 1912 dro han videre til Paraguay. Han jobbet med import, først på egen hånd og seinere for firmaet Hartmann & Schive Sørensen.
| Jeg ledet også flere ekspedisjoner i ukjente deler av Paraguayisk Chaco for å verdsette land og skog for utenlandske kapitalister. Mine oplevelser i disse vilde trakter hører blandt mine mest interessante minner, ikke minst på grunn av den glimrende anledning der var til jakt. Der blev på mine ekspedisjoner bl. a. skutt hjort, antilope, tiger, puma og villsin, foruten mange andre mindre dyrearter. | ||
I 1921 dro han videre til Peru som importør. Han jobbet fortsatt for Hartmann & Schive Sørensen, nærmere bestemt underselskapet Compania Noruega de Comercio. Han jobbet også for Tønsberg hvalfangeris underselskap Compania Ballenera del Peru. Dahm ble norsk generalkonsul i Peru i 1923, minister en mission spéciale ved en minnemarkering i 1924, og ble dekorert med ridderkorset av St. Olavs Orden og storkors av den peruanske Solorden.
Dahm vendte imidlertid tilbake til Paraguay i 1928–29 og til Argentina i 1936. Her gifta han seg med en amerikanskfødt norsk kvinne, Agnes Johannsen. De fikk en datter i 1938 før han døde i 1943.
Kilder og litteratur
- Christian Jacob Dahm* i folketelling 1885 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet
- Kristian Dahm i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1902 (1927), s. 75-76
- Studentene fra 1902 (1952), s. 29
- Amundsen, O. Delphin (1947). Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, s. 435