Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Teolog, tegner, inspektør ved naturaliasamlingen og drivende kraft i de første årene av Det Kongelige norske Videnskabers Selskab, Jacob von der Lippe Parelius. (Portrettmaleri NTNU)
Plansje av Ophrys corallorhiza, på norsk korallrot / Stellaria cerastodes på norsk brearve / Satayrium repens på norsk knerot og Ulva caprina Gunnerus på norsk søl - fra Norges første flora, Flora Norvegica (1766-1774). Søl er første gang beskrevet i Flora Norvegica. Tegningen er signert stud theol Jacob von der Lippe Parelius, 1767. Det er 12 plansjer i floraen hvorav to er signert Parelius, den andre datert 1769. Resten av plansjene er ikke signert og mange av dem kan være tegnet av Parelius.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter utkom i 1768 med del IV, som inneholder beskriveler og 16 kobbersnitt av fisk,fugl,tang,koraller og sjøstjerner. Jacob von der lippe Parelius har skrevet to av artiklene, og illustrert begge med egne tegninger - den ene "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". Han skriver at "(falken) ble tagen, som unge, i Budals-Fieldet af en Bonde, som kaldte den Graafalk". Antakelig er flere av kobbersnittene "Fierde Deel" av DKNVS skrifter til biskop Gunnerus artikler utført av Parelius.
Parelius bestilte til sin bolig i Vår Frue gate fire store veggmalerier av maleren Johan Jørgen Lyng (1756-1793). Her er Peterskirken og Petersplassen i Roma som Lyng malte etter et kobberstikk. Parelius satt i direksjonen og ansatte Lyng som tegnemester ved nyopprettete Trondhjems borgerlige realskole. Bildet er nå i Trondheim kommunes representasjonsanlegg Leangen gård. Foto: Jette Calløe Petersen, Trondheim bymuseum.

Jacob von der Lippe Parelius (født 4. mai 1744 på Hopsjø på Hitra, død 25. september 1827 i Meldal) var en naturvitenskaplig interessert teolog og tegner som i 1766 ble ansatt som amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus for å assistere i hans arbeid med Norges første flora, Flora Norvegica.

Parelius tegnet to av de 12 plansjene med planter i floraen og var Gunnerus' foretrukne tegner.[1] De andre plansjene er ikke signert og mange av dem kan være fra hans hånd. Han skal også ha levert tegninger til den dansk-tyske botaniker Georg Christian Oeders verk "Flora Danica" som kom ut omtrent samtidig.[2]

Etter å gått Trondhjems latinske skole begynte Parelius i 1762 ved akademiet i København der han såvidt sto til sin teologieksamen fordi farens økonomi ikke tillot mer enn to års studier. I løpet av den tiden rakk han likevel også å få med seg professor Pihls forelesninger i økonomi, professor Ascanius forelesninger i mineralogi og botaniske forelesninger med professor Rotbøl Friis, botanikeren Öeder og presten ved hospitalet Tyrholm som holdt sine forelesninger i botanisk have.[3]

Inspektør, tegner og sekretær i DKNVS

I 1767 foreslo Parelius for biskop Gunnerus at den litterære foreningen Det Trondhiemske Selskab skulle omdannes til "et ordentligt videnskabers selskab med natural kabinet".[3] Parelius skriver i sin selvbiografi at "biskopen bifalt forslaget og (som han) siden med saa megen held udførte." Navnet ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1770 ble Parelius opptatt som medlem i DKNVS til tross for sin unge alder og samtidig ansatt som inspektør og tegner i det nyopprettende kabinettet. Parelius var DKNVS's sekretær i sju år.

Sjøstjerne oppkalt etter ham

Parelius deltok i 1767 i biskop Gunnerus' 3.visitasreise som gikk nordover til Magerøya i Finnmark. Parelius skrev året etter avhandlingen "Beskrivelse over nogle Korstrold" som utkom i 4.bind av DKNVS'skrifter. Han leverte her ypperlige tegninger med beskrivelse av noen alminnelige norske sjøstjerner, ifølge et minneskrift for biskop Gunnerus fra 1918.[4] Parelius beskrev her knuddersjøstjerne for første gang, og den fikk senere navn etter ham, Hippasteria Phrygiana Parelius. Han skrev også - og tegnet - "Om Graa-falken og Slagørnen eller Skiorvingen". [5]

Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole

Etter at biskop Gunnerus døde i 1773, fortsatte Parelius under biskop Bang til han i 1774 ble ansatt som domkapitlets sekretær, notarius capituli, og samtidig residerende kapellan til Vår Frue Kirke i Trondheim. I denne tiden foreslo han og la i 1778 planene for etableringen av Trondhjems Borgerlige Realskole, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge.

Til åpningen i 1783 førte han i pennen en tekst [6] fra skolens direksjon som sier hva skolen er og skal være, og hvilket tankegods den bygger på. Jentene fikk undervisning onsdager og lørdager i religion, skriving, regning, historie, geografi og tegning. Guttene fikk undervisning de andre dagene. Skolen var delt i tre klassetrinn og elevene gikk i hvert klassetrinn i to år. Når det gjelder språk, ble tysk undervist i første og andre klasse, engelsk i andre og tredje klasse og fransk i tredje klasse. I paragraf 9 i statuttene ble det nedfelt en ambisjon om at det skulle tilbys undervisning i latin, "skulde Skolen i Fremtiden ved det guddommelige Forsyn kunne forøke sin Fond".

"Opdragelse ere menneskets ypperligste Prydelser"

Hvor viktig det er å undervise de unge, formulerer han slik: "Erfarenhed har alt for ofte lært, at den forspilte Ungdoms Tid, og Kundskabers og Kunsters Forsømmelse har været både for Manden og Staten et uoppretteligt Tab, når derimod erhvervede Indsigter og Kunster have afværget Trang og Laster, banet Vei til Ære og Lykke, og, når ingen anden Brug og Andevendelse deraf haver været fornøden, givet sine Elskere de ædleste Fornøjelser."

Parelius og skolens styre var også helt tydelig opptatt av viktigheten av å gi jenter utdannelse. Argumentasjonen går slik: "Ikke heller kunde vi troe, at Fruentimmeret, der behøver endu flere Indsigter, (...) skulle faa miskjende dets egen Værd, at det skulle ansee seg bestemt blot til Kjøkenets besværlige, eller Forfængelighedens tomme Beskjeftigelser, og derfor ikke agte eller dyrke Videnskaberne og Kunstene, der høre til i Sædernes Forfinelse, og udbrede Lys og Indsigter i huusmoderens mangfoldige Sysler. Videnskaber og Kunster med den gode Opdragelse ere menneskets ypperligste Prydelser, det kosteligste Gode og den varigste Arv Forærldre kunde skjænke eller efterlade deres Børn.

Kapellanen i Vår Frue Kirke var også sentral i omorganiseringen fattigvesenet i byen og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.[7]

Engasjerte Lyng til store veggmalerier

Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet Johan Jørgen Lyng (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved Trondhjems Borgerlige Realskole hele sitt liv. [8]. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.[7]

Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.Paul Katedralen i London. Den store bro i Dresden med vakre omgivelser, og Chelsea Invalidehospital ved Themsen. I tillegg malte han to dørstokker med motiv fra den Holstenske kanal. Lyng kan selv ha vært i Dresden og sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.[9] To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, Leangen gård. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. [10]

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen nedre (nordre) Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.[3]

Følte seg motarbeidet

Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"[11]. Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.[12]

Jacob von der Lippe Parelius har gitt sin utførlige versjon om dette i sin selvbiografi som han skrev i kallsboken for Meldalen. Men også når det gjalt realskolen var det noen som mente at han tilskrev seg selv en viktigere rolle enn den han i virkeligheten hadde. Den innflytelsesrike professor og rektor Lauriz Smith skrev til Kong Fredrik den sjettes fortrolige rådgiver Bülov at "Han er en Mand, som er meget brugbar under god Styrelse; men Overbestyrelsen vilde jeg aldrig betroe ham, da han, når han have Magt, formeget vilde følge sit eget Hoved." Smith skrev likevel at "Realskolen i Trondhjem har især hans Flid og Dygtighet bragt til veie og uden ham var den ikke til".[8]

Da Parelius ikke fikk kallet som sogneprest til Vår Frue kirke etter sin store innsats for byen gjennom 27 år, en stilling han selv mente han var blitt lovet, hadde han fått nok av Trondheim. Han søkte om og fikk det neste ledige stillingen som sogneprest et annet sted i bispedømmet.

Sogneprest til Meldal: "Den vise Pareli"

I 1793 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, der han var 20 år og der han fikk tilnavnet "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han samtidig prost i daværende Dalernes prosti, det som i dag er Gauldal, Orkdal og Strinda prostier. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med 23 bygninger, barokkhage med lysthus og allèer, 50 kirsebærtrær og adskillige hekker av rips, solbær, stikkelsbær og berberis. i tillegg fikk han ryddet 300 mål jord, noe av det oppkalt etter sin kone Margarethe Schytte Mørch (1753-1824); Margrethehaugen. Prestegården er i dag fredet og en av fem prestegårder som Opplysningsvesenets fond har utgitt bøker om.[13][14][15][3]

Bibliotek med 270 kart og 1200 bøker

Biblioteket til Parelius på Meldal prestegård besto av over 1200 bøker, hovedsaklig på latin og de eldste verkene fra siste halvdel av 1500-tallet. I tillegg var det 270 kart, de fleste over land i Europa og Russland, men også kart over Amerika, Afrika, Østen og "Asien". Det var også en samling med 100 kobberstikk, blant annet ett kobbertstikk og 17 hefter fra den franske pioneren Buffons naturhistorie og to kobberstikk til Flora Danica. Samlingen ble auksjonert bort i Trondheim i mars 1833 etter Parelius' død. Katalogen for auksjonen viser tittel og utgivelsesår for samtlige verk. [16]

Jacob von der Lippe Parelius ble i januar 1813 utnevnt til Ridder av Danebrogs Orden.[17] Han var blind de siste årene av sitt liv.

Slekt og familie

Jacob von der Lippe Parelius var sønn av "Hopsjøhøvdingen" Rasmus Rosing Parelius (1708-1780) og Dorothea von der Lippe (1714-1746)[18] Han giftet seg i 1774 i Trondheim med Margrethe Elisabeth Jensdatter Mørch (1753-1824). De hadde seks barn som vokste opp.[19]

  1. Rasmus Brochmann Parelius (1775-1827), handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus' onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.
  2. Jens Mørch Parelius (1776-1809). Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).
  3. Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855), g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)
  4. Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861) overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), Nielsine Rosinge Parelius (1815-1891, Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).
  5. Margrethe Schjødt Mørch Parelius (1784-1861) gift med Fredrik Nannestad (1770-1813). De hadde sønnen Fredrik Parelius Nannestad (1832-1884)
  6. Annæus Benedictus Leth Parelius (1789-1821)

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ [1]Krovoll og Nettelbladt: Catalogue of the J.E.Gunnerius herbarium. DKNVS Museets tidsskrift Gunneria. Nummer 52, 1988. Side 12.
  2. ↑ Støren & Schmith: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, Trondheim 1956, side 19.
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Parelius' selvbiografi fra 1801, håndskrevet i kallsboken for Meldalen sognekald. Oppbevares i Statsarkivet i Trondheim.
  4. ↑ [2]DKNVS, 1918: Johan Ernst Gunnerius - Minneblade, side 89 og 132.
  5. ↑ [3]DKNVS'skrifter IV, København 1768.https://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/759/689
  6. ↑ [4] Kort underretning om den i Tronhjem oprettede, og kongelig allernaadigst confirmerede Borgerlige Skoe...", Trondheim 1783.
  7. ↑ 7,0 7,1 Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.
  8. ↑ 8,0 8,1 [5]Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956
  9. ↑ [6] Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962
  10. ↑ [7]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.
  11. ↑ [8]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5
  12. ↑ Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897
  13. ↑ [9]Opplysningsvesenets fond
  14. ↑ [10]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.
  15. ↑ [11]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli. Av Sogneprest Thor Aas.
  16. ↑ [12]Katalog fra 1832, trykket i Trondheim: Fortegnelse over en, afdøde Provst Jacob von der Lippe Parelius forhen tilhørende, Bogsamling, som sælges, ved Auction i Trondhjem, paa den Tid og det Sted, som nærmere vil blive bekjendtgjort.
  17. ↑ [13]Conrad Fredrik von der Lippe: "Personalhistoriske efterretninger om Familien von der Lippe.." Bergen, 1883. Side 13.
  18. ↑ [14]Nettstedet Hitterslekt
  19. ↑ [15]Geni.com
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_von_der_Lippe_Parelius_(1744–1827)&oldid=2089326»