Jan Pande-Rolfsen
Jan Pande-Rolfsen (født 18. mars 1922, død 10. mars 2002 i Oslo) var opprinnelig skuespiller, men gjorde seg senere mest bemerket som mangeårig programleder og programvert ("hallomann") i NRK radio.
Familie
Jan Pande-Rolfsen var sønn av Henrik Pande-Rolfsen (1893-1978) og Käth Helene, født Devold (1898-1994). Han giftet seg i 1948 med skuespilleren Aud Schønemann (1922-2006). De fikk sønnen Pål (f. 1952).
Liv og virke
Jan Pande-Rolfsen tok examen artium i 1941 og begynte deretter som skuespillerelev på Det Norske Teatret. Han forble der til 1956, med unntak av et opphold på Rogaland Teater 1948-1949.
Fra 1956 arbeidet Pande-Rolfsen i NRK. Han begynte som inspisient i Radioteatret, men gikk i 1963 over i stilling som programvert ("hallomann") i radio. Han hadde også programleder-oppgaver, blant annet for Ønskekonserten.
Pande-Rolfsen hadde også mindre roller i enkelte spillefilmer, blant annet i noen av Olsenbanden-filmene. På sine eldre dager gjorde han seg bemerket i enkelte underholdningsprogrammer, særlig sammen med Otto Jespersen, der utsagnet «Livet er herlig, dere!», ble hans "signatur".
Ettermæle
I en uttalelse til VG i anledning Jan Pande-Rolfsens bortgang, trykket 12. mars 2002, ga teaterinstruktør Kjetil Bang-Hansen denne karakteristikken av ham:
Det første som slår meg er at han var et stillferdig fint menneske som hele Norge kjente. Man tenker selvfølgelig også på Aud fordi de var uatskillelige. Han var en egen klang i norsk kulturliv. | ||
I samme utgave av VG omtalte komiker og programskaper Otto Jespersen medvirkningen til Pande-Rolfsen i programmene hans slik:
Han hadde legendestatus som hallomann. Det var utgangspunktet vårt. Han ga en tyngde til programmet. Når jeg skrev absurde tekster til den seriøse stemmen, ble det veldig morsomt. | ||
Jan Pande-Rofsen er gravlagt sammen med kona Aud på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Studentene fra 1941. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wikipedia om Jan Pande-Rolfsen
- «NRK-stemmen død». VG 2002.03.12. Digital versjon på Nettbiblioteket