Jens Durup

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jens Durup (død rundt 1639) var skipper, handelsmann og jordbruker i Selvær i Træna kommune, Nordlandenes len, samt jordeier i Nordland og i Trøndelag.

Biografi

Landskatt i 1610. Under «Rødøenn Fiering» står det «Jens Durup i Selluer aff xxvj [26] woger fisch liggendis i Norlannd […]»

Senest fra 1610-årene bodde Jens Durup i Selvær i Træna kommune, hvor han foruten jordbruk drev handel og jektefart.

I tillegg eiet Jens Durup en større mengde jord, nemlig for 26 våger fisk i Nordland og for seks spann smør i Trøndelag.[1] Med årene ble jordsamlingen avhendet til fordel for handel og jektefart. Herunder byttet Durup i 1624 til seg Selvær og Dørvær mot at kongen fikk tre gårder i Gildeskål.

Jens Durup giftet seg i 1614 med Cecilie Rasch fra Danmark, som var søster av Rødøy-presten.[2] Durup var far til Jens Durup d.y. (1615), til Johanna Durup (1616) og til Anna Durup (1619). Durup hørte til Nordlands aller høyeste samfunnslag, noe som ikke minst vises i familiens nære forbindelse til lensherre Frans Kaas til Bodø.

Opprinnelsen er ukjent, men med dansk etternavn og med nordtysk fornavn er det lite som tyder på at Jens Durup var innfødt nordlending. Men jorden som Durup eiet, hvorav noe var odelsjord, åpner for at han kanskje hadde (adelige) forfedre i Salten.

Hypotese

Som arv etter Durup d.e. var det fire våger til fordeling, hvorav tre i Selvær og en i Dørvær. Hvis det i 1639 fantes to arvinger, kan Durup d.y. ha arvet 2–0 våger i Selvær og 0–1 våg i Dørvær, mens søsteren arvet 1–0 våg i Selvær og 0–2 våg i Dørvær. Dette var den enkleste måten å fordele gårdene på, slik at skylden kunne regnes i hele pund. I tillegg sikret søsteren seg dermed fortsatt atkomst i Selværs rike utmark.

I 1647 stod Durup d.y. som eier av 3 våger i Selvær. Samme år finner man «Jenns» oppført som selveiende bruker av 1 våg i Dørvær («Eiger och besidder sielff»). Det må regnes som urimelig at søsteren ikke bare skulle la Durup d.y. drive, men også eie sin arvejord i Dørvær i tillegg til hans egen arvejord i Selvær fra 1639 til Durup d.y.s død rundt 1750, for selv om hun i 1639 kanskje var umyndig, var hun ikke utestengt fra å eie jord under vergemål. Vel så mulig er det at Jens var Durup d.y.s svigerbror. Jens var et vanlig navn blant datidens innvandrere i Nordland, så det var på ingen måte usannsynlig at søsteren giftet seg med en som het Jens.

I 1652 var 2–0 våger i Selvær og 0–2 våg i Dørvær odelsjord som ble brukt av eierne, mens henholdsvis 1–0 våg og 0–1 våg var eiet av noen som ikke bodde i Træna. Eieren var trolig Oluf Wangberg. Man kan da tenke seg at Durup d.y.s søster hadde solgt 1–0 våg i Selvær til Wangberg, som samtidig kjøpte 0–1 våg i Dørvær fra Durup d.y.s (umyndige) barn.

I 1661 nevnes «Sl: Jens Durups børn och Søster» som eiere av hele Dørvær, mens Oluf Wangberg hadde hele Selvær. Man kan da tenke seg at Wangberg hadde kjøpt 2–0 våger i Selvær fra Durup d.y.s (umyndige) barn, delvis i bytte mot 0–1 våg i Dørvær.

I følgende tabell ser man lettere hva som kan ha skjedd mellom 1639 og 1661. Først kvittet Durup d.y.s barn i Selvær seg med sin jord (0–1 våg) i Dørvær, mens Durup d.y.s søster i Dørvær kvittet seg med sin jord (1–0 våg) i Selvær. Begge deler ble trolig solgt til Oluf Wangberg. Deretter solgte Durup d.y.s barn også sin jord (2–0 våger) i Selvær, og som delvis betaling fra Wangberg fikk de (tilbake) 0–1 våg i Dørvær, som de deretter bebodde.

År Durup d.y. med barn Durup d.y.s søster Oluf Wangberg
1639 Selvær 2–0
Dørvær 0–1		 Selvær 1–0
Dørvær 0–2
1652 Selvær 2–0
Dørvær 0–2		 Selvær 1–0
Dørvær 0–1
1661 Dørvær 1–0 Selvær 3–0

Se også

Referanser

  1. ↑ Hutchinson 1997:74.
  2. ↑ Hutchinson 1997:80.

Litteratur

  • Hutchinson, Alan. Disse tider, disse skikker : Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy : i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utg. Kommunene Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy. Bodø. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Utgående lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jens_Durup&oldid=2516674»