Jens Storm Munch
Jens Lauritz Storm Munch (født 18. november 1927, død 26. september 2008 i Tromsø) var første fylkeskonservator i Troms, fra 1966 til 1992. Han var, også etter at han gikk av med pensjon, sterkt engasjert i arbeidet for å bevare historien i Troms, og spesielt i hjembyen Tromsø. Storm Munch var utdannet magister i arkeologi, men hans holdning til kulturarven og til rollen som samfunnsdeltaker gikk langt ut over snevre faggrenser. Han var engasjert i ungdomskultur, teater og musikk.
I perioden som fylkeskonservator ble Storm Munch lagt merke til, ikke bare i nord – men i kulturminneforvaltningen over hele landet.
Over hele Troms trålet han så å si hver bygd, hvert sted og gransket, spurte og grov. Det han fant tok han vare på – ikke for egen del – men til gavn for de som kommer etter oss. For oss i Sør-Troms huskes han for sitt engasjement i bevaringene av Stiftsgården på Trondenes, Harstad Arbeidersamfund, Karlot Mikalsen-brygga og Stabburet i Giævergården for å nevne noe. Men aller størst var nok hans gjerning og grunnlag for Kulturlandskapet på Trondenes.
Regionmuseene skylder Jens Storm Munch takk for at de står der – alle sammen. De årlige museumsseminarene i Nord-Norge er også i stor grad ham takk skyldig.
Såmannstaktene tok han også med seg inn i pensjonisttilværelsen. Høsten 2005 holdt han foredrag i Senioruniversitetet i Tromsø; tema var «Historiske Mesopotamia – Landet mellom Eufrat og Tigris: Menneskelig aktivitet» har som i dagens Irak, til alle tider medført at området lå utsatt til for krig. De historiske kartene, som bygger på arkeologiske funn, vil vise oss hvordan landområdet gjennom folkevandring og erobring, er blitt befolket av stadig nye kulturer som på hver sin måte har lagt igjen historiske spor i landskapet.
Dette foredraget – eller forelesningen om man vil – kan stå som et uttrykk for Jens Storm Munchs grunnsyn: «Gjennom mangfoldet kan det utvikles toleranse og respekt».
Han døde på årets kulturminnedag; på vei mot den nylig restaurerte Skihytta i Tromsø. Et bedre uttrykk for å falle på sin post kan knapt tenkes.