Jens Lauritzen Schive
Jens Lauritzen Schive (ca. 1616-1707) var rådstueskriver i Trondheim og sønn av rådmann Lauritz Jensen Schive.
Han kom nok som de andre med Schive-navnet fra den gamle kjøpstaden Skive på Jylland. Etternavnet ble skrevet ulikt i kildene, f.eks. Skifve, Skiffve, Schifue og Schive. Se Schive for en oversikt over kjente etterkommere med navnet.
Familie og opphav
Jens Lauritzen Schive var sønn av Lauritz Jensen Schive, som var rådmann i Trondheim. Slekten antas å ha sin opprinnelse fra Skive på Jylland, Danmark.
Schive var gift to ganger. Fornavnet på hans første ektefelle er ikke kjent, men hun hadde farsnavnet Michelsdatter. Det ble holdt registrering etter hennes død 13. november 1686. Den 29. april 1694[1] inngikk han sitt andre ekteskap i Nidarosdomen med Margrethe Jensdatter. Han hadde flere barn, hvorav Reinholdt Jensen Schive, Helle, Ellen og Michel er kjent ved navn.
Embeter og virke
Før han ble rådstueskriver, er han nevnt i kildene som stiftsskriver i Nordland og forhenværende regimentsauditor. En regimentsauditor var en juridisk embetsmann tilknyttet et militært regiment.[2]
Hans hovedstilling ble som rådstueskriver i Trondheim, et sentralt administrativt embete i byens magistrat med ansvar for protokollføring for rådstueretten og byens styrende organer. I tillegg opptrådte han ved anledninger som «committeret» (befullmektiget) byfogd, og kunne dermed møte i byfogdens sted.[2]
Økonomi og eiendom
Ved siden av sine embeter var Schive en svært aktiv og strategisk eiendomsinvestor, særlig i Ilsviken-området.
Ilens Møllebruk
Den 24. desember 1678 kjøpte Schive Ilens Møllebruk av enken etter rådmann Boye Petersen (Friis). Kildene beskriver at mølleanlegget på dette tidspunktet var «nærmest en ruin», og kjøpet forpliktet Schive til å reise en ny, kostbar bygning. Han fikk de kongelige privilegiene for mølledriften bekreftet den 11. desember 1688. Møllen ble senere utsatt for en ny katastrofe som ødela den igjen. Etter hans død solgte hans enke Margrethe møllebruket til sønnen Reinholdt i 1715.[2]
Laksefiske og eiendomskonflikter
Schive var involvert i laksefiske i Ilsviken allerede fra 1672, da han eide et laksevorpested. Engasjement hans førte til flere forhandlinger og konflikter med byens magistrat:
I 1681 klaget han over at jordstykket som fulgte med møllen, var for lite. Som kompensasjon fikk han den 11. oktober 1681 overdratt eiendommen ved «Laxevorpen i Ilsvigen».[2]
I 1686 klaget han på nytt, denne gangen over at støy fra skip og lasteplasser på naboeiendommene forringet fisket. Han fikk da tildelt nok et jordstykke som kompensasjon.[2]
Strategisk salg og formue
Den 3. februar 1702 solgte Schive og hans kone laksevorpen med tilhørende bygninger, jorder og en kirsebærhage. I avtalen sikret han seg imidlertid strategiske forbehold: Han beholdt selve mølletomten for seg selv, i tillegg til retten til å ha et båtnaust og drive fiske etter ørret utenom den primære laksesesongen.[2]
Skiftet etter hans død ble registrert 18. april 1707, da han fremdeles ikke var gravlagt. Boet viste at han var en velholden mann, med midler på 2349 riksdaler mot en gjeld på 793 riksdaler.[2]
Fotnoter
Litteratur og kilder
- ↑ Schmidt, Olaus. Familien Schive. Trondhjem. 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Schmidt, Olaus. I.C. Piene & Søn aktieselskab. Utg. Aktietrykkeriet i Trondhjem. Trondhjem. 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket.