Jernbaneanlegget Strømmen-Sagdalen
Jernbaneanlegget Strømmen-Sagdalen i Skedsmo kommune har betydelig historisk interesse både i lokal og nasjonal sammenheng. Denne etappen av norsk jernbaneutbygging møtte betydelige anleggstekniske utfordringer både i pionerfasen og senere – kryssingen over Sagelva har således krevd hele fire generasjoner av brukonstruksjoner opp gjennom årene. Strekningen innbefatter dessuten landets aller første industrispor, noe som i seg selv er et viktig element. At sidebanen kom på plass like raskt som selve Hovedbanen til Eidsvoll var også bemerkelsesverdig.
Beslutninger i hurtigtogsfart
Etableringen av Norges første jernbane gikk med en ekspressfart som er mer enn imponerende. Stortinget godkjente prosjektet Christiania-Eidsvold i mars 1851, og allerede i august samme år startet anleggsarbeidene. 5. november 1852 ble det gitt tillatelse til godstransport på strekningen Christiania-Strømmen, og på samme tidspunkt var også industrisporet klart til å frakte tømmer inn og plankelassene ut fra sagene ved Sagelva. Sporet gikk parallelt med Hovedbanen på elvas vestside ned til Flaen Brug, og fortsatte på østsiden helt ned til Skjærvasaga, med en bratt trallebane på den siste etappen.
Utbygging i privat regi
Det var et engelsk selskap ledet av Robert Stephenson som fikk i oppdrag å bygge Norsk Hoved-Jernbane til Eidsvoll. Banen skulle drives i privat regi med 50 % engelsk og 25 % norsk privatkapital, samt 25 % norsk statskapital. Da banen åpnet i 1854 var den 68 kilometer lang og hadde kostet 2,2 millioner speciedaler. Hovedbanen ble en stor suksess – allerede det første året fraktet den 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast.
Også brubyggingen gikk raskt
Både Hovedbanen og sidebanen måtte krysse Sagelva, og begge baner fikk bruer bygd av tømmer. Likhetspunktene med ”Broen over Kwai” var flere, men det viktigste var at det ga en enkel, rask og billig utførelse. På østsiden av elva måtte sidesporet føres under Hovedbanen i en undergang som var så lav at det bare kunne benyttes hester som trekkraft.
Første bru for Hovedbanen over Sagelva. Bru for sidebanen til høyre, begge bruer bygd i 1852. Foto 1860 fra Norsk Jernbanemuseum.
Tredje bru for Hovedbanen over Sagelva fra 1902. Bru over Sagdalsveien til venstre, og over Strømsveien til høyre. I elva ses rester etter sidebanebrua.
Bruas stålkonstruksjon fra 1979. Foto tatt fra nord da Sagelvas Venner i 2010 fjernet trær for å hindre utsprengning av det midtre fundamentet for brua fra 1865.
Generasjon 2 av Hovedbanens Flaenbruer kom i 1862
Det skulle vise seg at begge tømmerbruene ble utfaset etter relativt kort tid. Brua for Hovedbanen ble i 1862 erstattet med en klinket platebærer i stål. Banen hadde fortsatt bare ett spor, og denne brua ble montert på i alt 9 murte brukar. Nedre del av det midterste brukaret er fortsatt godt synlig midt i elveløpet, det er også mulig å få øye på restene av nabofundamentene ved hver elvebredd. Brua ble revet i 1902, og gjenoppsatt som gangbru over Sagelva ved Strømmen Trævarefabrik rundt 1910. Her gjorde den tjeneste til 2010, og erstattet av ny bru i 2011.
Generasjon 3 av Flaenbruer 1902
Togtrafikken mellom Lillestrøm og Kristiania økte sterkt, noe som førte til at linjen fra 1901-1904 ble bygd om til dobbeltspor. For å kunne opprettholde trafikken i byggeperioden ble traseen for dobbeltsporet i Sagdalen flyttet rundt 10 meter sydover, det vil si høyere opp i elva. Under hvert av sporene ble det bygd ei fagverksbru i stål. Sagdalsveien fikk sin egen undergang som fortsatt står der, og på motsatt side ble det lagd undergang for Strømsveien. Dermed kunne planovergangen med tilhørende bomvokterstue fjernes etter å ha gjort tjeneste i rundt femti år. I 1910 startet anlegget av det nye veianlegget fra Lillestrøm til Furuset, den nye Strømsveien grenet da av fra undergangen mot Strømmen og videre, slik den ligger i dag.
Generasjon 4 av Flaenbruer kom rundt 1970
Fagverksbruene over Sagelva fra 1902 ble da erstattet av platebærere i stål, tilsvarende ble gjort på bruene over Strømsveien og Sagdalsveien. Jernbanen ble samtidig lagt i gjennomgående pukkballast på brua for å oppnå et ensartet banevedlikehold og redusert støy. Strømlingene Hans Larsen (1928-) og Einar Lundby (1920-) var begge ansatt ved Norges Statsbaners verksted på Grorud som utførte denne jobben. De forteller at NSB benyttet sin egen skinnegående kran og leide inn en tilsvarende fra Statens Järnvägar, begge dampdrevne og med løfteevne på 50 tonn. Med en kran ved hver bruende løftet de elegant det nye bruspennet fra vognene som ankom på nabosporet, og direkte ned på sin nye plass.
Sidebanen
Sidebanen fra Strømmen stasjon langs Sagelva ble av mindre interesse etter at dampsagene gjorde sitt inntog på Lillestrøm i 1859. Selv om Skjærvasaga fortsatte sin virksomhet fram til 1930 ble de andre sagene nedenfor Flaen Brug nedlagt kort etter 1860. Sidebanen lå der fortsatt noen år, men på bilder fra 1901 er brua over Sagelva borte. En gang på slutten av 1800-tallet fikk sidebanen endespor ved Flaen ved at det ble lagt spor over ”branntomta” inn mot en buffer mot fyllingen for Hovedbanen. Sporet var i bruk til rundt 1970, da ble det satt opp en endebuffer ved Strømmens Værksted. Men sporet var av stor verdi for både Strømmen Trævarefabrik da denne bedriften ble startet i 1884, likedan for Flaen Brug som i en årrekke leverte snekkerinnredninger til Strømmen Værksteds jernbanevognproduksjon.
Sporet ble en del ombygd ved nyanlegget av Strømmen kollektivterminal og Sagbruksveien i 2003. Det betjener i dag kun Bombardier Transportation Norway AS, som fra utløpet av 2011 nedlegger sin virksomhet på Strømmen.
Planoverganger
Strekningen hadde en bevoktet planovergang ved Stalsberg fra 1854-1902, den ble nedlagt da brugenerasjon 3 sto klar til bruk for dobbeltsporet i 1902.
En ubevoktet planovergang ved Gressrud under Vestby var i bruk fra 1854 til rundt 1930. Den ble nedlagt da Statsråd Ihlens vei ble utbygd på parsellen fra Bråte bru til Vestby grense.
Strømmen kart som viser skoleveien for Bjørn Paus 1925.
Bjørn Paus' skolevei ned Niels Høeghs vei og rett over den dobbeltsporede jernbanen.
Sagdalen stoppested 1938
Stoppestedet er av atskillig nyere dato, det ble åpnet for trafikk i juli 1938.
Togulykken i Sagdalen 1949
Ulykken inntraff 19. mai 1949 da et løslokomotiv på vei mot Lillestrøm støtte mot et lokaltog rett etter å ha passert Sagdalen stasjon. Tre mennesker omkom.
Togulykken i Sagdalen 1949.
Konduktør Helge Antonsen 1913-1949 omkom i kollisjonen.
Ny bru over Strømsveien i 1973
Trafikken på Strømsveien økte, og den gamle undergangen fra 1902 tillot ikke at større biler kunne passere hverandre. Ny trasé ble lagt noen meter nærmere Lillestrøm, og jernbanen fikk ny bru utført i betong. Den gamle undergangen er opprettholdt for fotgjengertrafikk på Sagstien og gangvei langs Strømsveien.