Johan Nordhagen (1856–1956)

Johan Nordhagen (født 23. mars 1856 i Veldre, død 28. august 1956 i Oslo) var grafiker og kunstmaler. Han begynte sin karriere ved Norges geografiske oppmåling, hvor han lærte grafiske teknikker. Han ble senere lærer på Statens håndverks- og kunstindustriskole ved siden av sin egen kunstnervirksomhet.

Slekt og familie

Han var sønn av snekker og hjulmaker Ole Johansen Nordhagen (1816–1873) og Ahlis Hansdatter Nordhagen (1830–1891).

Den 26. mai 1882 ble han gift med Christine Magdalene Brochmann Johansen (1858–1933). Hun var datter av megler Ferdinand Johansen og Gurine Fredrikke Hoseth. Paret fikk åtte barn:

• Olaf Nordhagen (1883–1925), arkitekt og professor.
• Aslaug Nordhagen (1884–1967).
• Marie Nordhagen (1886–1961).
• Anna Nordhagen (1888–1942).
• Hans Christian Nordhagen (1889–1929).
• Martha Christine Nordhagen (1981–1973), gift Gladtved-Prahl.
• Ågot Johanne Giøbel (1893–1950), gift Giøbel.
• Rolf Nordhagen (1894–1979), professor i botanikk.

Liv og virke

Han ble født på en husmannsplass på Veldre, Nordhagen under Flisaker. Plassen lå ved Prestvegen, der Alf Prøysen senere vokste opp. Da han sto til konfirmasjon i 1870 ble han ført opp som nummer 1 på lista med karakteren meget godt. Det var på den tida ingen selvfølge at en husmannssønn skulle havne først på lista; bøndene hadde forventninger for sine odelsgutter, og husmanssønnene havna gjerne lenger ned. Dette tilsier at han allerede som fjortenåring markerte seg som en intelligent gutt.

Som attenåring ble han volontør i Lutherstiftelsens bokhandel i Kristiania. I de neste årene brukte han deler av sin inntekt på å studere under blant annet Julius Middelthun på Den kongelige tegneskole. I 1878 ble han ansatt som karttegner ved Norges geografiske oppmåling, der han arbeida i tjue år. Han studerte så under Mathias Skeibrok og i Berlin, og ble i 1899 overlærer for den nye radérklassen ved Statens håndverks- og industriskole. Han satte i de neste tjue åra et sterkt preg på den tidlige utdanninga av norske grafikere.

I sin egen produksjon holdt han seg til en nøktern, naturlistisk stil. Han foretrakk portretter og landskap, både innen radering og maleri. Nordhagen er særlig kjent for sine portretter av en rekke kjente personer fra samtida, som Haakon VII, Ivar Aasen, Arne Garborg, Hans Gude, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Han lagde også raderinger basert på andre kunstneres arbeid, og fikk blant annet mye oppmerksomhet for sin radering basert på Erik Werenskiolds «En bondebegravelse».

I 1908 var han med på å stifte Norsk Forening for Grafisk Kunst. I 1919 ble Norske Grafikere grunnlagt, og Nordhagen ble organisasjonens første æresmedlem.

Som hundreåring var han fortsatt i arbeid i sitt atelier, men han hadde da mindre enn et halvt år igjen å leve. 100-årsdagen ble feira på KNA-hotellet i Oslo.

Kilder og litteratur

• Johan Nordhagen i Historisk befolkningsregister.
• Johan Nordhagen i Norsk biografiske leksikon.
• Johan Nordhagen i Store norske leksikon.
• Johan Nordhagen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• I anledning forestående 100-årsdag i Aftenposten 1956.03.19. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• I anledning 100-årsdagen i Hamar Arbeiderblad 1956.03.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.

På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.