Johan Olaus Olsen (1829–1883)
Johan Olaus Olsen, omtalt som Johan Papper eller Papper'n (født 10. mars 1829 på Papperøy, død 8. mai 1883 på Oslofjorden) var kjent som en dyktig, rastløs, snarrådig og uredd los fra Hvaler. Han ble borte på sjøen av uforklarlig grunn mens han peilet etter skuter sammen med sin søstersønn.
Johan Papper ble ved kongelig resolusjon av 2. januar 1871 tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv for to ganger å ha satt sitt eget liv i fare for å redde sjøfolk i nød. Overrekkelsen fant sted i Hvaler kirke den første søndag i februar 1871.
Han var en rastløs person som trivdes best på sjøen og det var veldig sjelden han var å treffe hjemme. Han kunne ligge i dagevis ute på sjøen, noen ganger i Øresund og andre ganger vest for Skagen, hvor han tålmodig ventet på skuter som signaliserte etter los. Da forsvant rastløsheten fullstendig.
På denne tiden var det konkurranselosing, og første los ombord fikk jobben og lospengene. Konkurranseinstinktet våknet hos ham så snart en skute kom i horisonten. Konkurrerende loser var det mange av, på begge sider av Kristianiafjorden. Hans største og argeste konkurrent var Ulabrand fra Ula ved Larvik i Vestfold. Johan Papper vant mange dueller, i form av kappseiling, både mot Ulabrand og andre loser.
Kilder og litteratur
- Jensen, Inger. Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940, ss. 171–172. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Papper'n - Hvalers Ulabrand, Fredriksstad Blad, 2004/2010
- Johan Olaus Olsen i Historisk befolkningsregister
- Johan Olaus Olsen i Historisk befolkningsregister (Dødsfall)