John Rice Crowe (ca. 1795–1877)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sir John Rice Crowe.
Foto: Hentet fra Brooke: Engelskmannen Arthur de Capell Brookes reiser i Finnmark (1938)

Sir John Rice Crowe (født ca. 1795 i London, død 10. januar 1877 i Kristiania) var en britisk forretningsmann, industrigründer og konsul som bodde i Norge fra 1820-tallet. Han etablerte kobbergruvevirksomhet i Finnmark og var også en sentral skikkelse i prosessen som førte til opprettelsen av den første jernbanen i Norge. Fra 1844 til 1875 virket han som britisk generalkonsul i Norge, etter tidligere å ha vært britisk konsul i Finnmark.

Familie

Detaljer om Crowes foreldre er ikke kjent. Hans eksakte fødselsdato er heller ikke kjent, men antas å være i 1795.

Hans første ekteskap var med britiske Cathrine Eleonora Stone. De fikk to barn; det yngste ble født etter at John Rice Crowe hadde reist til Norge. Han var fortsatt gift med henne da han innleda et forhold til Malene Marie Waad, og deres to første barn ble født utafor ekteskap. Det er uklart om det første ekteskapet ble oppløst ved dom eller ved ektefellens død. Malene Marie Waad var datter av gjestgiver og bøkker Niels Christensen Waad og Gunild Knudsdatter.

Crowe skal ha giftet seg på nytt etter Malene Maries død i 1843, men kildene som er benyttet i denne artikkelen gir ingen konkrete detaljer om dette. En samtidig avisartikkel (Aftenposten 11. januar 1877) forteller: Generalkonsul Crowe var flere gange gift og efterlater sig mange børn og børnebørn.

Crowes datter Anna Cecilie Crowe (1829-1914) var gift med industrimannnen Halvor Arntzen Schou (1823-1879).

Liv og virke

Faksimile fra Morgenbladet 23. august 1846; omtale av kongelig resolusjon som gir forlengelse på frist for oppstart av utbygging av jernbanen i Norge basert på konsesjonssøknad fra Crowe i 1845. Selve utbyggingen startet i 1851.

Crowe ble sendt til Russland som ti-åring, etter at faren døde tidlig. Han hadde en onkel som gjorde tjeneste som admiral i den russiske marine. Under onkelens kommando tjenestegjorde Crowe i flere sjøslag mot tyrkerne. Etter onkelens bortgang returnerte han til fødebyen London, der han blant annet arbeidet ved den russiske ambassaden.

På begynnelsen av 1820-tallet reiste Crowe til Finnmark for å drive forretninger. Han startet i 1826 kobbergruver i Alta, sammen med en landsmann, Woodfall, kalt «Alten Copper Mines» , senere «Alten Copper Works» og Kåfjord kobberverk. Gruvene ble en viktig arbeidsplass i Finnmark.

Crowe var også medvirkende til til opprettelsen av den første jernbanen i Norge da han i 1845 sendte inn konsesjonssøknaden som førte til byggingen av banen mellom Christiania og Eidsvoll. Hans personlige forbindelser skal også ha gjort at jernbanebyggeren Stephenson tok på seg oppdraget med Hovedbanen. Crowe satt deretter i hovedstyret for Norsk Hovedjernbane til sin død. Han medvirket også til den første norske dampskipsruten til Hull.

I 1823 ble Crowe utnevnt til britisk visekonsul i Hammerfest, Tromsø og tilgrensende distrikter. Han hadde denne posisjonen til 1835, da han ble han avskjediget fordi han hadde vært innblandet i den såkalte “Bodø-saken”. Dette var en smuglerhistorie på 1820-tallet som endte med erstatning til britiske kapitalister betalt av norske myndigheter. Crowe tok til motmæle og advarte samtidig mot russisk aggresjon i nord. Han ble deretter gjeninnsatt, og ble forfremmet til britisk konsul for hele Finnmark i 1837. I 1844 fikk han nok et opprykk da han ble utnevnt til generalkonsul i Norge med Christiania som tjenestested.

Crowe bidro også til inngåelsen av Novembertraktaten av 1855 mellom Sverige-Norge og vestmaktene, en traktat der den norsk-svenske kongen forpliktet seg seg til ikke å avstå noen del av sine riker til Russland eller la Russland få beite- og fiskerettigheter i nord. Både Storbritannia og Frankrike forpliktet seg til å støtte Sverige-Norge mot russisk aggresjon.

I 1848 kjøpte Crowe løkkeeiendommen Nedre Munkedammen i den vestlige delen av den daværende bymarken av høyesterettsassessor Claus Winther Hjelm, og bodde der til sin død i 1877.

Etter å ha gått av med pensjon ble Crowe slått til ridder av dronning Victoria, og kunne bruke tittelen Sir.

Ettermæle

Sir John Rice Crowe er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er slitt av tidens tann og noe vanskelig å lese.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Crowes borgang fikk omtale i en rekke aviser i samtiden. I sin utgave 11. januar 1877 skrev Aftenposten blant annet:

Det vil vistnok i videre kredse modtages med deltagelse, at en af hovedstadens ældste indvaanere, generalkonsul John R. Crowe igaar eftermiddag er afgaaet ved døden uden foregaaende sygdom, idet han, kort efter at han havde lagt sig paaklædt paa sengen for at læse Times, umærkeligt for sin tilstedeværende datter, stille var hensovet ramt af et hjerteslag. Generalkonsul Crowe har opholdt sig her i landet siden aaret 1823, først som viseconsul og bestyrer av Kaafjords kobberverk, senere som engelsk generalkonsul i Kristiania hvor hans gjæstfrie hus i mange aar har staaet aabent for udlændinge og nordmænd. Crowe var praktisk anlagt og maa vistnok ansees som den, der gav stødet til det første jernbaneanlæg her i landet …

Crowe døde i Kristiania og er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=John_Rice_Crowe_(ca._1795–1877)&oldid=2788157»