Kai Holst
Kai Holst (født 24. februar 1913 på Lillehammer, død i Stockholm 27. juni 1945) var motstandsmann under andre verdenskrig
Han var sønn av grossist Christian Holst (f. 1872) og lærer Inga Rasmussen (f. 1880), og ble gift i 1944 i Stockholm med kontordame Margarete Corneliussen (f. 1914). Holst vokste opp på Lillehammer. Etter middelskole og handelsskole var han sjømann i utenriksfart mellom 1930 og 1933. Fram til krigsutbruddet i 1940 arbeidet han som reverøkter i Lillehammer-distriktet.
Holst kom med i motstandsbevegelsen i 1942, rekruttert av sin svoger, løytnant Lars Heyerdahl-Larsen. Han virket i Oslo-området, hvor han hadde nær kontakt med ledere som Ole Borge og Jens Christian Hauge. Holst var dessuten Milorgs kontakt til Asbjørn Sundes Osvaldgruppe. Holst virket særlig som kurer og hjelper til å finne hemmelige dekningssteder. Kai Holst rømte til Sverige 5. august 1943, hvor han ble tilknyttet militæravdelingen under den norske legasjonen i Stockholm. Fra Stockholm arbeidet Holst med forsyningstjeneste og kurertrafikk til Milorg i Norge.
Holst ble funnet død under uklare omstendigheter 27. juni 1945 på toppen av en trappeoppgang i en leiegård på Rindögatan i Stockholm. Selvmord ble oppgitt som offisiell dødsårsak, men det ble også hevdet at han ble tatt av dage. En teori går ut på at han ble likvidert fordi han ville rapportere til sine britiske kontakter om det såkalte Lillehammer-kuppet som den svenske etterretningstjenesten C-byrån ved kapitulasjonen i mai hadde gjennomført i samarbeid med det tyske Abwehr til fordel for amerikansk etterretning og den vestyske Organisation Gehlen.
I 1950 ble Kai Holst post mortem hedret for «brave conduct» av den britiske statsminister Clement Attlee.
Kilder og litteratur
- Kai Christian Middelthon Holst i Historisk befolkningsregister
- «Kai Holst» i Norsk biografisk leksikon