Kalkkarse i Østfold
Kalkkarse er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet i Norge.
| Kalkkarse | |
|---|---|
| Hornungia petraea (L.) Rchb. | |
| Korsblomstfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 7 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 19 av 4682 km-ruter | |
| 51 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1878 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Kalkkarse er spontan og er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse[1]. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, Hvaler til Larkollen, Rygge med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler[2]. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.
Økologi
Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste herbariebelegget av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av Elling Ryan[3]. Den første litterære omtalen er under navnet Hutchinsia petræa i 1882 hvor Axel Blytt skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Kalkkarse har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet. I tillegg har hyttebygging i aktuelle områder også bidratt til gjengroing og det er ikke populært fra hytteeiere å evt. gjenoppta beite i aktuelle områder.
Kalkkarse er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Sør på Asmaløy, Hvaler er den hhv. funnet siste gang i 1995 i Fugletangen-området og sist funnet på Vikertangen - sør for Vikerkilen 1996, begge områder er godt besøkt av botanikere etter år 2000 uten at kalkkarse er rapportert. I Skipstadsandområdet er den sist sett i 1978, også dette området er godt besøkt av botanikere etter år 2000. I Vesterøy, Hvaler så er den kun funnet i 1995 på Sandholmen også ganske godt besøkt, mens den er funnet kun 1998 på Sauholmen som er lite besøkt. På Seiløy er den funnet flere steder i perioden 1885-1996.
I 1979 skriver Øivind Johansen om kalkkarse fra Mærrapanna og Geitøya, Onsøy i Fredrikstad hvor den da ikke hadde blitt sett siden 1975 hvor han gjenfant den på Mærrapanna og mer enn noen gang på Geitøya[5]. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter flere ganger etter 2000 uten gjenfunn. Sist gang den er funnet på Mærrapanna/Geitøya-området er 1997 basert på herbariebelegg[6]. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge et herbariebelegg[7] som eneste fra Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.
Fra år 2000 er kalkkarse funnet på Hvaler kun funnet på flere steder Akerøya, sørvestre Asmaløy fra Vadholmen i sør til nord og østsiden av Skipstadkilen. I Onsøy er den kun funnet på Østre og Vestre Flatskjær samt på Lyngholmen.
Kalkkarse er ikke gjenfunnet i 10 av 19 kjente kvadratkilometerruter etter år 2000, dvs. den har kanskje forsvunnet i mer enn halvparten av de kjente km-rutene. Samtidig er den ikke funnet i nye km-ruter etter år 2000.
Forvaltningsstatus
Kalkkarse regnes som kritisk truet (CR) i Norge[8] og kom inn på rødlisten allerede i 1984 med kategorien sjelden[9] og vært med i samtlige rødlister fra den gang. I Østfold-sammenheng ble arten karakterisert som hensynskrevende i 1992[10]. Østfold-samfunnet, dvs. Hvaler og Fredrikstad kommune, har alene forvaltningsansvaret arten da dette er de eneste kommunene i Norge som har intakte lokaliteter i 2025. Regionalt vurderes arten som kritisk truet (CR).
På sørvestre Asmaløy og Akerøya, Hvaler innenfor nasjonalparken som har de største populasjonene av kalkkarse i Norge er beite gjenopptatt som bedrer livsvilkårene for arten. Det er også sporadisk beite på Vestre Flatskjær og Lyngholmen, Onsøy.
Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.
Men så er spørsmålet om det gjenopptatte beite og rydding av skjellsandtørrbakker har ført til at det har blitt mindre areal med gjengrodde skjellsandtørrbakker eller at tiltakene kun har bremset opp gjengroingshastigheten.
Kommentarer
Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status for kalkkarse i Østfold pr. 1992[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5. Christiania. 29 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1979. Kalkkarsen i Onsøy - en akutt truet art. Vokser midt i folketråkket. - Fredriksstad Blad, årg. 91 nr. 161, tirsdag 17. juli 1979, side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1997. Herbariebelegg digitalt på GBIF.
- ↑ Platou, Conrad 1932. Herbariebelegg digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse Hornungia petraea for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Norderhaug, Magnar (red.) 1984. Truete planter og dyr i Norge. - Statens naturvernråd, 25 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.