Kalkkarse i Østfold
| Kalkkarse | |
|---|---|
| Hornungia petraea (L.) Rchb. | |
| Korsblomstfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 7 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 19 av 4682 km-ruter | |
| 51 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1878 |
| Sist funnet: | 2023 |
Kalkkarse er en konkurransesvak art som vokser på skjellsandtørrbakker nå bare på Hvaler og i Fredrikstad i Norge. Arten er rødlistet som kritisk truet.
Hyppighet og utbredelse
Kalkkarse er spontan og er sjelden i 5x5 km-skalaen og ganske sjelden i 1x1 km-skalaen. Den har en sørvestlig utbredelse[1]. Arten er historisk sett kjent spredt i ytre kystområder, fra Kirkøy, Hvaler til Larkollen, Rygge med tyngdepunkt på Asmaløy sørvest, Akerøya og Seiløy, Hvaler[2]. De største forekomstene sørvest på Asmaløy kan i gode år ha 10-tusener av planter.
Økologi
Kalkkarse vokser først og fremst på åpne skjellsandtørrbakker med lite/ingen annen vegetasjon bare noen meter over havets overflate, mer sjelden på sandjord i nærheten av skjellsandtørrbakker.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste herbariebelegget av kalkkarse ble samlet på Flatskjær i Onsøy 1878 av Elling Ryan[3]. Den omtales først i litteraturen under navnet Hutchinsia petræa i 1882 hvor Axel Blytt skriver "Tem. alm., helst under Enerkrat paa Kysten og i Skjærene ved Onsø, omtrent 59°10'; Akerøen i Hvaløerne (Ryan). Ny for Norges flora"[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Arten har i lang tid blitt betraktet som sjelden, og i den den senere tid betraktet å være i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes opphør av beite med påfølgende gjengroing av skjellsandtørrbakker, særlig er krypeiner et problem for den lyskrevende og konkurransesvake planta. Det antas at det var jevnlig beite på mange av kalkkarse-lokalitetene i 1950-åra, mens beite har vært og er et uvanlig syn langs kysten på 2000-tallet.
Arten er kun angitt fra Kirkøy, Hvaler uten nærmere lokalisering en gang i 1889, ikke gjenfunnet. Forekomstene på Sveholmen, Mærrapanna og Geitøya, Onsøy er ganske godt lokalisert er alle besøkt etter 2010 uten gjenfunn. Den nåværende nordligste forekomstene er på Lyngholmen, Onsøy med små forekomster. Den upresist angitte forekomsten ved Larkollen, Rygge, eneste i Rygge, er ikke gjenfunnet etter 1932 og kan være en etikettforveksling med urett angitt lokalitet.
Forvaltningsstatus
Kalkkarse regnes som kritisk truet (CR) i Norge[5] og kom inn på rødlisten allerede i 1984 med kategorien sjelden[6] og vært med i samtlige rødlister fra den gang. I Østfold-sammenheng ble arten karakterisert som hensynskrevende i 1992[7]. Østfold-samfunnet, dvs. Hvaler og Fredrikstad kommune, har alene forvaltningsansvaret arten da dette er de eneste kommunene i Norge som har intakte lokaliteter i 2025. Regionalt vurderes arten som kritisk truet (CR).
På sørvestre Asmaløy og Akerøya, Hvaler innenfor nasjonalparken som har de største populasjonene av kalkkarse i Norge er beite gjenopptatt som bedrer livsvilkårene for arten. Det er også sporadisk beite på Vestre Flatskjær og Lyngholmen, Onsøy.
Det er utført rydding av skjellsandtørrbakker som dugnader på Vestre Flatskjær 2019-2023 arrangert av Rune Aae i 2019 og avløst av Oslofjorden Friluftsråd fra 2020, Østre Flatskjær 2024-2025 arrangert av Oslofjorden Friluftsråd, Lyngholmen 2021-2025 arrangert av Østfold Botaniske Forening. En stor motivasjon for skjøtselen har vært å forbedre lokalitetene for kalkkarse. På Flatskjæra er populasjonene små, mens det er noe bedre på Lyngholmen.
Kommentarer
Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status for kalkkarse i Østfold pr. 1992[8].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kalkkarse i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Kalkkarse i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Ryan, Elling, 1878. Herbarieark av kalkkarse samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel 1882. Bidrag til Kundskapen om Norges Soparter I. - Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 5. Christiania. 29 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kalkkarse Hornungia petraea for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Norderhaug, Magnar (red.) 1984. Truete planter og dyr i Norge. - Statens naturvernråd, 25 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.