Karen Nielsdatter Hauge (1777–1850)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Karen Nielsdatter Hauge, også kjent som Karen Loose (født 1777, død 1850) var ei yngre søster av Hans Nielsen Hauge, og ble sentral i arbeidet med å fremme haugianismen i Bergen. Senere virka hun blant haugianerne i Christiania, og hun var blant de første i Norge som ble kjent med grundtvigianismen.

Slekt og familie

Hun var datter av Niels Michelsen Hauge (1731–1813) og Maria Olsdatter Hauge (1737–1811). Hun hadde sju eldre søsken, hvorav seks levde da Karen ble født i 1777. Hun hadde også tvillingsøstera Anne Nielsdatter Hauge (1777–1800) og en yngre bror.

I 1802 ble hun gift i Korskirken i Bergen med bøkkermester Johan Nicolai Loose (1771–1810), Han hadde vært gift tidligere, men mista sin kone og ble sittende med fire mindreårige barn i 1799.

Hun ble gift for andre gang i 1812 med Hans Erichsen.

Liv og virke

Som sin mer kjente bror vokste hun opp i et religiøst hjem. Hun bodde fortsatt på familiegården på Rolvsøy da Hans Nielsen Hauge hadde sin første store åndelige opplevelse i 1796, og fulgte hans utvikling. Da han var i Bergen nokså kort tid etter at Loose ble enkemann i november 1799, følte han at han måtte gjøre noe for å løfte vennen ut av en depresjon. Etter en tid skrev han til Karen Hauge, og ba henne komme til Bergen. Ved folketellinga i februar 1801 bodde hun fortsatt med foreldrene på Hauge, så det må ha skjedd noe etter det. I første omgang skulle hun være hushjelp og ta seg av barna. Det er uvisst om Hans Nielsen Hauge hadde andre tanker da han inviterte henne, men uansett gikk naturen sin gang og de to ble gift i 1802.

I likhet med Hauge var Loose religiøs - han kom fra en tysk prestefamilie - og han var en dyktig forretningsmann. Bøkkerbedriften hans var med omkring tjue ansatte den største i Bergen, og den vokste etter hvert til femti ansatte. Fra 1801 var det formelt Hans Nielsen Hauge som eide denne eiendommen, der Loose hadde verksted og bodde. Hauge ville nemlig ha borgerskap i Bergen, og overdragelsen av eiendommen til ham sikra dette. Paret Loose ble allikevel boende der med sin familie. De åpna hjemmet for møter, og det ble et sentralt samlingssted for byens haugianere. Huset i Nedre Stølen 7 hadde plass til å samle rundt femti mennesker på møtene. Loose reiste en del rundt som lekpredikant, og det er ofte han som framheves, men også Karen Hauge var aktiv som predikant på møtene i deres hjem. Broren nevner henne som en av de stødigste i bevegelsen.

I februar 1810 ble Karen Hauge enke da Loose døde brått av et slagtilfelle. Hun var da gravid, og satt igjen med de fire barna fra Looses første ekteskap og deres felles datter på seks. Hun fikk en betydelig arv, mer enn 5000 riksdaler etter at gjelda var gjort opp. I 1812 gifta hun seg med kvekeren Hans Erichsen. De flytta til Christiania. Erichsen lånte ved flere anledninger store beløp til Hans Nielsen Hauge i forbindelse med hans næringsvirksomhet i hovedstaden, utvilsomt med Karen Hauge som pådriver.

Hun ble en av de første i Norge som fikk kontakt med N.F.S. Grundtvig. Da hun traff ham i 1816 eller 1817, omtalte han henne som en begavet kvinne.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karen_Nielsdatter_Hauge_(1777–1850)&oldid=1615428»