Karen Retvedt
Karen Alette Retvedt (født 5. oktober 1867 på Retvedt, død 15. november 1944) var en markant kvinnesaksforkjemper og politiker.
Bakgrunn
Karen Retvedt var datter av gårdbruker Hans Johnsen Retvedt (f. 1828) og Elen Regine Johannesdatter Retvedt (1825-1877). Familien bodde på Retvedt i Kråkstad. Karen var nest yngst i en søskenflokk på syv. Både Karen og flere av hennes søsken gjorde seg bemerket i samfunnslivet.
Til Dikemark
Karen flyttet etter hvert fra hjembygda. I folketellingen fra 1891 finner vi henne på Dikemark. Der jobber hun som husjomfru. Dette var noen år før Kristiania kommune kjøpte gården og etablerte psykiatrisk sykehus der. En husjomfru hadde ansvar for husholdningen på en større gård.
Til Drammen
En av brødrene til Karen, Kristian August Retvedt (1858-1942) etablerte seg som aviseier og redaktør i Drammen. Han hadde kjøpt Buskeruds Amtstidende i 1886. Dette var den eneste Venstre-avisa i distriktet. Karen begynte å jobbe i brorens avis. I folketellingen for 1900 finner vi henne i Gjetergaten i Drammen. Hun jobber da som bokholder ved et boktrykkeri. Det kan også se ut til at da folketellingen for Kråkstad ble foretatt i 1900, oppholdt hun seg midlertidig hjemme hos faren sin, mens hun da jobbet som ekspeditrise ved en bladforretning. Ti år seinere, i 1910, bor hun fremdeles i Drammen, men har flyttet til Amtmand Bangsgate. Da er stillingen oppgitt til å være bokholder ved Amtstidendet.
Kvinnesaken
I Drammen ble Karen Retvedt kjent med Betzy Kjelsberg. Kjelsberg og ektemannen hadde flyttet dit i 1885. Betzy Kjelsberg var svært aktiv i kvinnepolitisk arbeid i byen og var en drivkraft i etableringen av en rekke organisasjoner, slik som Kvinnestemmerettighetsforeningen (1885), Drammen Kvinnelig Handelstandsforening (1894), Drammen Kvinnesaksforening (1896) og dens husmorskole (1899), Drammen Sanitetsforening (1899), Drammen Kvinneråd (1903) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904).
Karen Retvedt ble engasjert i kvinnesaksarbeidet og samarbeidet med Betzy Kjelsberg og flere andre sentrale skikkelser i dette miljøet. Sommeren 1902 finner vi henne blant deltakerne på Nordisk Kvindesagsmøde i Kristiania. På programmet sto saker som kvinnelig utdanning, sosiale reformer, norske kvinners nasjonale råd og kvinnelige leger.
Høsten 1904 sto Karen Retvedt på Venstre sin liste ved kommunestyrevalget, men fikk ikke nok stemmer til å bli valgt. Betzy Kjelsberg som sto på Avholdspartiets liste, ble derimot valgt inn.
I 1905 skulle det norske folk avgi sin stemme for eller imot unionsoppløsning med Sverige. Kvinnene fikk imidlertid ikke lov til å stemme ved dette valget. Dette var noe som engasjerte mange, også Karen Retvedt. I samarbeid med blant andre Betzy Kjelsberg fikk de opprettet et alternativt stemmelokale for kvinner. Her kunne de som var for unionsoppløsning skrive seg inn i en protokoll. Tiltaket var en ubetinget suksess og det ble samlet inn 12.379 underskrifter i Drammen og omegn.
Til Trondheim
I 1913 sa Karen Retvedt opp jobben i Drammen og flyttet nordover til Trondheim. Her hadde hun fått jobb som sekretær og forretningsfører for den lokale kretsen av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Broren, Kristian August, hadde flyttet til samme by to år tidligere for å overta redaktøransvaret i avisa Nidaros. Han hadde solgt avisa i Drammen etter at denne hadde begynt å slite økonomisk. Karen jobbet en del sammen med broren i avisa de første årene hun bodde i byen, fram til han gikk av som redaktør i 1917.
Karen Retvedt engasjerte seg også i lokalpolitikken i Trondheim. Sommeren 1913 ble hun valgt inn i styret for Trondhjems venstrekvindelag og to år seinere ble hun valgt til leder.
Utover på 1920-tallet sto hun på Venstres liste til Stortingsvalget flere ganger. Hun var imidlertid plassert såpass langt nede på listene at hun ikke hadde noe håp om å bli valgt inn.
I 1929 ble Karen Retvedt leder for Trondhjems kvinneråd. Hun hadde vært nestleder en tid og rykket opp da lederen døde. Samme år ble hun imidlertid kastet som leder på en ekstraordinær generalforsamling. Årsaken var den betente navnestriden som fant sted i byen på denne tiden. Skulle trønderhovedstaden hete Nidaros eller Trondhjem? Retvedt markerte seg som støttespiller for det førstnevnte alternativet – noe som satte sinnene i kok. Byen fikk for øvrig navnet Nidaros 1. januar 1930, men den bitre navnestriden fortsatte og allerede året etter ble Nidaros byttet ut med Trondheim (6. mars 1931).
I forbindelse med Karen Retvedts 60-årsdag i 1927 blir hun omtalt i avisa Nidaros. Her beskrives Karen på følgende måte: «Det som kanskje sterkest karakteriserer frk. Retvedt personlig er hennes gode hjertelag, hennes friske og ungdommelige pågåenhet, og så den myndige likefremhet i all hennes ferd, hennes uvilje mot å stikke noe under stol. Denne fullstendige mangel på alt i retning av falskhet, denne tilbøielighet til å si alt bent ut og gi tingen sitt rette navn» (Nidaros 4. oktober 1927). Avisen påpeker at dette kanskje ikke bare har skaffet Karen venner, men at hun på denne måten framstår som både en frisk og helstøpt person.
Karen Retvedt ble i Trondheim i 20 år, fram til 1933. Da gikk hun av med pensjon. I denne anledning ble det arrangert en fest til hennes ære 27. februar. Her ble hun hedret med NKS sitt æresmerke i gull. Hun fikk også et kaffeservise i sølv som avskjedsgave.
I et tilbakeblikk gjort i 1953, hedrer Olava Henmo Karen og det arbeidet hun la ned for Venstre: «Med særlig honnør skal Karen Retvedt nevnes. Venstrekvinnelaget har meget å takke henne for. Hun var en ildsjel, impulsiv og varmhjertet, alltid parat til å slå et slag for Venstres og kvinnenes sak» (Nidaros 30. mai 1953).
Tilbake til Kråkstad
Etter endt tjeneste i Trondheim, dro Karen tilbake til hjembygda Kråkstad. Hun bosatte seg på Heggen som er en del av gården Retvedt. Karen Retvedt døde 15. november 1944, 77 år gammel. Etter eget ønske fant bisettelsen sted i stillhet og ble først gjort kjent i etterkant.
Kilder og litteratur
- Arbeider Avisa 18. juli 1929.
- Austland 14. august 1930
- Bjerke, Ole C. og Kaare Bjerke: Wegger-Bjerkeslekten med sidegrenen Brevig-Retvedt. O. Christiansens boktrykkeri, 1930.
- Borgen, Per Otto: Drammen byleksikon, 1995.
- Folketidende 8. april 1913
- Nylænde, tidsskrift for kvindernes sak, 1. oktober 1927
- Pedersen, Tord: Drammen 1811-1911, Harald Lyche & Cos forlag, Drammen 1911.
- Referat fra Nordisk kvindesagsmøde afholdt i Kristiania, Norge, 3.-7.juli 1902, Norsk Kvindesagsforening, Kristiania 1903.
- Namdalens Blad 4. mai 1911
- Nasjonalbladet 1. oktober 1924
- Nidaros, følgende utgaver: 22. april 1913, 22. juli 1913, 27. februar 1915, 4. oktober 1927, 30. mai 1953, 1. april 1954.
- Trøndelag Social-Demokrat 12. oktober 1921
- Trøndelagen 1. november 1917
- Østlandets Blad 2. mars 1933 og 24. november 1944.
- Karen Alette Retvedt i folketelling 1891 for Asker herred fra Digitalarkivet.
- Karen H. Retvedt i folketelling 1900 for Kråkstad herred fra Digitalarkivet.
- Karen Alete Retvedt i folketelling 1900 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Karen Retvedt i folketelling 1910 for Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.