Karl Oskar Eide (1888-1930)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Karl Oskar Eide (født 10. juni 1888 i Trondheim, død 11. juli 1930 i samme sted) var maskinist, mekaniker og sporvognskonduktør fra Trondheim, og hadde et opphold ved botsfengslet i Kristiania tidlig på 1900-tallet.

Karl Oskar Eide. Forbryterportrett fra Trondheim politikammer, 1911

Oppvekst

Karl Oskar Eide ble født[1] på Bakklandet i Trondheim, av foreldrene Karl Anton Emil Eide[2] (1863-1935) og Olaug Estensdatter Evjen[3] (1855-1940). Karl Oskar var eldstemann i en søskenflokk på 5, men forholdet var ikke så bra mellom foreldrene, og de ble separert da Karl Oskar var i 13-års alderen. Faren, Karl Anton, som jobbet på skipsverft, flyttet videre til Bergen og Stavanger, hvor han fikk 4 barn til med 3 andre kvinner.

På egen hånd

Karl Oskar konfirmerte[4] seg i juli 1903, og måneden etter begynte han som konduktør ved Sporveien i Trondheim. I 1909, etter 6 år som konduktør og mekaniker ved Sporveien, sluttet han i jobben siden han ikke fikk den lønnen han følte han fortjente, og hadde behov for. Karl Oskar forsørget på det tidspunktet også sin mor, og 2 yngre brødre, som alle bodde i samme leilighet på Bakklandet i Trondheim. Karl Oskar var bare 21 år på dette tidspunktet, og hadde det nok tøft med å få dekket utgiftene til familien. Karl Oskar forsøkte med nye jobber i 1910, bl.a. på et sykkelverksted og et kaffebrenneri, men da han traff en dame, Annette Vold, som han gjorde gravid, klarte han sannsynligvis ikke lengre å dekke utgiftene sine. Løsningen hans ble å skaffe penger på ulovlig vis.

Tyveri og innbrudd

I 1911 begynte Karl Oskar en intens jakt på ekstra penger ved å gjøre innbrudd. Han spesialiserte seg på å bruke falske nøkler, som kunne (bokstavelig talt) åpne nye dører for ham. I løpet av året opparbeidet han seg en lang liste med tyveri-innbrudd i Trondheims-området, som han tilslutt ble arrestert og dømt for. Med falske nøkler brøt han seg 2 ganger inn i «forfriskingspaviljongen» i Elsterparken, og stjal bl.a. et speil og en grammofon, samt en veske med kr 6.50. Han brøt seg inn 2 ganger på et kontor i byen hvor han tok 100 kr og noen frimerker, samt også innbrudd 2 ganger i den samme butikken hvor han tok penger begge ganger. Han tok en barnevogn fra et gangrom, og brøt seg inn i arbeiderforeningen i Trondheim, hvor utbyttet var 100 kr. Han brukte falsk nøkkel også ved innbrudd på billettkontoret på Verdenstheateret, hvor han tok 6 kr. I tillegg hadde han flere andre forsøk på innbrudd, hvor han enten fikk forhinder, eller inget utbytte. Han gjorde også et innbruddsraid i flere forskjellige fritidshytter i området, men her fikk han bare et magert penge-utbytte.

Familie

Midt blant alle disse aktivitetene, giftet[5] Karl Oskar seg 14. mai 1911 med Annette Karoline Vold[6], og måneden etter, 29. juni, fikk[7] de sønnen Kaare Arnulf[8].

Arrestasjon

Hans tyverikarriere kunne ikke vare evig, og 21. november 1911 ble han arrestert[9] av politiet i Trondheim, og siktet for innbruddene nevnt over. Signalementet hans lyder: «Blaa øine, sort haar, middels legemsbygning, skjæv næse, 1 ar langs venstre langfinger». Han ble dømt[10] til 1 års fengsel, samt 10 års tap av hans borgerlige rettigheter. Dommen måtte han sone ved Botsfengselet i Kristiania. Jobben ved kaffebrenneriet hadde han også mistet tidligere i august samme år, da han ble tatt i tyveri på arbeidsplassen. 13. desember 1911 ankom han Botsfengselet for soning. I fengselet ble Karl Oskar den første måneden straffet 5 dager på vann og brød for et rømningsforsøk, og deretter 8 dager innlåst på isolasjon for forsøk på å smugle beskjeder og tobakk. Deretter lærte Karl Oskar seg livet i fengselet, roet seg ned, og 7. august 1912, da han hadde sonet 2/3 av dommen, ble han løslatt[11] på prøve. Karl Oskar fortalte fengselsinspektøren at han ønsket å søke arbeid i et mekanisk verksted når han kom tilbake til Trondheim, og at han hadde en svoger som kunne hjelpe til med å skaffe en slik jobb.

Etter løslatelse

Karl Oskar klarte å få livet på rett kjøl igjen. Han fikk jobb, bl.a. som maskinist på kjeksfabrikken til «Lorentz Erbe & Søn» på Valøya i Strinda i Trondheim, hvor han bodde med kone og sønn. På 1920-tallet flyttet han tilbake til Bakklandet, og til leilighet i samme gård som moren og hans brødre. Han skaffet også jobb som maskinist hos et dampskipsselskap.

Dødsfall

I 1930 var tuberkulose fremdeles en folkesykdom i Norge, og 11. juli 1930, døde[12] Karl Oskar av dette. Han ble 42 år.

Bilder

Litteratur og kilder

Referanser

  1. ↑ Klokkerbok, Bakklandet prestegjeld, nr. 604C05 /1886 – 1895, linje 123 i Digitalarkivet
  2. ↑ Karl Anton Emil Eide i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Olaug Estensdatter Evjen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Ministerialprotokoll, Bakklandet (Bakke), nr. 604A20II /1901 - 1908, side 417, linje 16 i Digitalarkivet
  5. ↑ Klokkerbok, Strinda prestegjeld, Lade sokn, nr. 606C10 /1911 - 1937, linje 29 i Digitalarkivet
  6. ↑ Annette Karoline Eide, f. Vold i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ kb20050408030008 Ministerialprotokoll, Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn, nr. 607A04 /1907 – 1915, linje 11 i Digitalarkivet
  8. ↑ Kaare Arnulf Eide i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1911. 94-B9 Digital versjon på Nettbiblioteket
  10. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1911. 99-C4 Digital versjon på Nettbiblioteket
  11. ↑ Polititidende. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1912. 60-D1 Digital versjon på Nettbiblioteket
  12. ↑ Ministerialprotokoll, Trondheim prestegjeld, Lademoen sokn, nr. 605A07 /1916 - 1938, linje 34 i Digitalarkivet
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karl_Oskar_Eide_(1888-1930)&oldid=1963279»