Kildegras i Østfold
| Kildegras | |
|---|---|
| Catabrosa aquatica (L.) P.Beauv. | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 8 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 14 av 4682 km-ruter | |
| 1 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1882 |
| Sist funnet: | 1979 |
Kildegras er en hjemlig art som sannsynlig har forsvunnet fra Østfold som følge av beiteopphør på strandenger.
Hyppighet og utbredelse
Kildegras er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen med vestlig utbredelse[1]. Historisk sett er arten kjent fra Hvaler, langs fjordene i Skjeberg og fjorden og øyene i Råde og Rygge, samt fra Spydeberg[2].
Økologi
Kildegras har hovedsakelig opptrådt på beitepåvirket havstrandeng eller kystnært i Østfold. Unntaket er Jacob Nicolai Wilse sin observasjon av arten fra Spydeberg.
Oppdagelseshistorikk
Kildegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779[3] som omtaler den under navnet Aira Aquatica "voxe i Senk, hvor Vandet ey kan fraledes, altsaa der hvor der er suur Jord". Arten ble først samlet på Kråkerøy i 1882 av Paul P. Svendsen[4], eller i Råde i 1882 av Elling Ryan[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Kildegras har hatt en sterk negativ utvikling, pga beiteopphør langs kysten. Siste sikre funn, belegg, er fra Eløya i Rygge, Moss 12. september 1979 av Ragnar Kasbo og Finn Wischmann. Det er sannsynlig at kildegras har forsvunnet fra Østfold. Arten har også hatt en sterk negativ utvikling i Bohuslän, hvor ble funnet flere steder i innlandet i 1940-åra, mens det er noen få gjenværende lokaliteter langs kysten i 2000-åra. Det antydes at tilbakegangen skyldes forbedringer og endrede metoder for å gi dyrene vann på beite[6].
Forvaltningsstatus
Kildegras er vurdert som nær truet (NT) i Norge[7]. I Østfold betraktes arten som utdødd da siste observasjon er fra 1979. Dersom den skulle gjenfinnes fortjener den status som kritisk truet (CR) i Østfold. Arten fantes i nåværende verneområder som Arekilen, Skjebergkilen, Kurefjorden og Eløya naturreservater.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kildegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Kildegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Svendsen, Paul P. 1882. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Ryan, Elling 1882. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kildegras Catabrosa aquatica for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.