Kirkeordinansen
Kirkeordinansen var den første kirkeloven som ble innført i Norge ved reformasjonen. Det opprinnelige dokumentet fra 1537 forelå bare på latin, og denne ble erstatta av den danskspråklige kirkeordinansen av 1539. Den regulerte det meste av kirkas virke, som gudstjenesteordning, andre kirkelige handlinger, prestevalg, prestenes oppgaver og lønn, fattigomsorgen og undervisningsvesenet.
Ordinans var et ord som ble brukt om enkelte av de mer omfattende dansk-norske lovene. I tillegg til kirkeordinansen finner vi blant annet ekteskapsordinansen av 1589 og hærordinansen av 1628.
Ordinansen av 1537
Den første versjonen fikk lovs kraft 2. september 1537. Arbeidet med den hadde pågått siden nyåret 1537, etter at riksmøtet i København høsten 1536 vedtok kirkereform. Den var utarbeida av danske reformatorer, bearbeida av tyske Johannes Bugenhagen og godkjent av Martin Luther selv.
Denne ordinansen ble gjeldende i Norge fra samme år, men var lite egna for formålet. Det at den var på latin hadde flere svakheter. For det første kommer det rent språklige: Kunnskap om latin på det nivået som er nødvendig for å tilegne seg innholdet i ordinansen var forbeholdt noen få. Ikke engang alle prester kan forventes å ha hatt gode nok latinkunnskaper, og langt mindre lavere tjenestemenn som fogder og lensmenn som var de som i praksis kunne melde fra om hvorvidt den nye kirkeloven ble overholdt. Det andre var det politiske budskapet; et viktig poeng i reformasjonen var å fjerne latinen fra kirka og erstatta den med folkespråket. For Norges del ble det jo ikke helt slik, siden dansk ble det nye kirke- og lovspråket, men uansett var latin et uheldig valg.
Ordinansen av 1539
Den danske oversettelsen forelå i 1539. Det ble også gjort noen mindre endringer i innholdet, men i hovedsak lå den opprinnelige reformasjonsloven til grunn.
Det var meningen at Norge skulle få en egen ordinans så raskt som mulig. I mellomtida ble den danske kirkeordinansen av 1539 innført også i Norge. Det skulle drøye helt til 1607 før det kom en egen norsk ordinans. For Slesvig og Holsteins del ble det innført en egen ordinans basert på den danske i 1542.
Ordinansen av 1607
I 1604 forelå et forarbeid til en egen norsk ordinans. Det var forfattet i fellesskap av de norske superintendentene (biskopene). Dette arbeidet ble forkasta. I stedet ble det laget en versjon av ordinansen fra 1537 med noen oppdateringer og noen tilpasninger til norske forhold. Blant annet var kirkas struktur noe annerledes her til lands av geografiske årsaker. En del av superintendentenes forslag ble tatt til følge i denne, men strukturen forble svært lik den danske.
Denne kirkeordinansen var gjeldende fram til 1688, da kirkeritualet av 1685 trådte i kraft ved mikkelsmesse.
Kilder og litteratur
- Kirkeordinans i Norsk historisk leksikon.
- Kirkeordinans i Store norske leksikon.
- Kirkeordinansen på Wikipedia på bokmål og riksmål.