Kjeldearkiv:Svein H. Bergersen: Barndomsminner fra krigen i Rælingen
| Barndomsminner fra krigen i Rælingen | |
|---|---|
| |
| Svein Bergersen opplevde bombingen av Kjeller og Lillestrøm i 1943 | |
| Kjeldeinformasjon | |
| Født: | 1938 |
| Sted: | Rælingen |
| Tidsrom: | 1943 |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Svein H. Bergersen, fem år i 1943, forteller: Huset vårt lå høyt og fritt oppe i lia ovenfor Dammensvika i Rælingen. Utsynet herfra nådde langt, helt til leirbakkene i Fet på den andre siden av Glomma, der elva deler seg i flere løp gjennom våtmarksområdet i Øyeren. Fra bakketoppen bak huset mot øst kunne vi se ned på Lillestrøm stasjon og videre over til Kjeller og flyplassen.
Hønemating
Det var krig og matrasjonering. Som flere av naboene i den lille grenda vår hadde vi villagris, kaniner og høner, noe som kom godt med til livbergingen gjennom de lange krigsårene. Jeg fylte fem år på vårparten dette året 1943, og gammel nok til å bidra til det daglige stellet av dyra. Særlig godt likte jeg å mate hønene, som holdt til i små bur i eplehagen nedenfor huset vårt. Det var fordi jeg da kunne spise litt av hønematen. Den var grøtaktig, hadde en lys brun farge og smakte veldig godt. Selv i dag kan jeg huske smaken og lukten. Hønematen var laget på fiskemel og rik på proteiner, noe som var mangelvare under krigen. I ettertid har jeg tenkt at kanskje savnet av proteinrik mat trigget appetitten hos en femåring.
Flyalarm
Det var mens jeg matet hønene, at flyalarmen gikk denne solrike høstdagen i 1943. Jeg hørte en summing og så opp på den blå, skyfrie himmelen og ble fascinert av en sverm sølvglinsende fugler, høyt der oppe. De kom glidende inn sørfra. Ut av fuglemagene drysset det ut store mengder blanke egg. Jeg forsto nok ikke hva som egentlig foregikk, så jeg var mer undrende enn redd. Da hørte jeg rop fra noen av de større nabogutta som kom løpende nedover stikkveien mellom boligene: «Kom deg i kjeller`n! Kom deg i kjeller`n!»
Søk dekning
Jeg løp så fort jeg kunne opp gjennom eplehagen og inn i huset vårt. I stua satt mor på en stol borte i et hjørne med den to år gamle søsteren min, Edel, på fanget. Ved siden av sto storesøster, Inger-Johanne, på syv år. Da smalt det. Et øredøvende brak. Alle vindusrutene i stua ble blåst inn. Det singlet i glass og bilder falt ned fra veggene. En dramatisk opplevelse for en femåring, men jeg kan huske at mor var helt rolig da hun sa: «Nei, nå må vi komme oss i kjeller`n.»
Husholdningskjelleren
Husholdningskjelleren kalte vi rommet vi brukte som tilfluktsrom når flyalarmen gikk under krigen. Her var det hyller langs veggene hvor hermetisk forseglede glass sto på rekke og rad. I Norgesglassene hadde mor lagt ned medisterkaker, pærer, plommer mm. På trerister lå vinterfrukten pent sortert. Vi hadde gulrøtter lagret i kasser med kutterflis, og selvfølgelig potetbinge. Det ga en følelse av trygghet å oppholde seg i dette rommet. Vi hørte drønnet fra bombenedslagene der vi satt. Mor roet oss barna med å fortelle historier fra sin barndom. Hun avledet tankene våre med: «Nei, nå skulle vi vært hos tante Jenny i Oslo.»
Det sivile luftvernet
Da flyalarmen gikk, hadde far syklet fra familiens snekkerverksted på Volla i Lillestrøm hjem til Dammensvika. Han var med i det sivile luftvernet, som hadde sitt lokale samlingssted i huset til Grini nede ved Nye Rælingsvei. Da det ble en pause i bombingen, løp far opp bakken til huset vårt, for å sjekke hvordan det sto til med oss som hadde søkt tilflukt i kjelleren. Storesøster, Inger-Johanne, kan fremdeles huske replikkvekslingen mellom mor og far, da han dukket opp:
Mor: «Har du sett hvordan det ser ut oppe i stua ?»
Far: «Ti still! Ti still! Det er mye verre lenger oppe i lia.»
Fulltreffer rett ved
Den kraftige eksplosjonen som rystet huset vårt, og som tvang oss ned i kjelleren, kom fra en bombe (en slenger) som traff like ved huset til Dons Hansen, lenger oppe i lia ovenfor oss. Huset til Dons Hansen ble totalskadd, og nabohuset, sorenskrivergården, fikk også store skader. Gavlveggen, som vendte mot Dons Hansens hus, var revet bort. Vi fikk vite senere, at fru Dons Hansen hadde overlevd bombeeksplosjonen, men i sorenskrivergården hadde det vært en vielse nettopp da de smalt. Brudgommen ble drept, bruden overlevde.
Uventet besøk
Far forsvant igjen ned til samlingsstedet for det sivile luftvernet, mens mor og vi barna fortsatt ble værende i kjellerrommet. Stadig hørte vi drønnet fra bomber som detonerte. Omsider kom den gjennomtrengende lyden fra faren-over-signalet. Vi kunne igjen bevege oss opp i stua. Lufttrykket fra bomben, som hadde eksplodert ikke langt fra oss, hadde forårsaket at glasskår og knuste bilder og gjenstander lå strødd over alt. Det hadde vel gått en times tid da mor oppdaget en dame på vei opp bakken til huset vårt. I forbauselse utbrøt hun: «Nei, men er det ikke tante Jenny som kommer?» Tanten vår, som vi trodde befant seg i trygge omgivelser hjemme på Øvre Foss i Oslo, hadde uanmeldt tatt toget for å besøke oss. Hun måtte sammen med de andre passasjerene søke tilflukt i tunnelen under sporene på Lillestrøm stasjon da flyalarmen gikk, den samme tunnelen hvor Kong Haakon søkte tilflukt fra angripende tyske fly under den dramatiske flukten aprildagen 1940. Forskjellen var at denne gangen var det våre allierte som rettet angrepet mot okkupasjonsmakten for å sette Kjeller flyplass og verkstedene der ut av funksjon.
Sterke minner
Selv om jeg bare var en guttunge på fem år da jeg opplevde denne dramatiske dagen, er det bilder som fremdeles sitter spikret i hodet mitt. Noen dager etter luftangrepet fikk jeg være med far for å se på skadene på sorenskrivergården og huset til Dons Hansen. Huset til Dons Hansen var fullstendig knust og så ut som en rotete haug med trematerialer. I den store to-etasjers sorenskrivergården var veggen mot vest helt borte. Vi kunne se rett inn i rommene som var blottlagt. Det minnet om den lille dukkestua til storesøster, hvor hun kunne innrede rommene med lekemøbler fordi den ene veggen manglet. Forskjellen var bare at i dette tilfellet var målestokken 1:1.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |