Kjeldearkiv:Gjelleråsen (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

Del av kongeveien som gikk over Gjelleråsen. Foto: Svein Stidahl.

Den gamle kongeveien over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som Skedsmo-delen også kalles, kan vi følge den dag i dag, og den er merket med skilt. I Kongedalen like ved Liabakken er det en gammel bronsealdergrav som også er merket med skilt. Det samme er skansene ved Lahaugmoen hvor det også er hogget inn et minnesmerke på en av skansene over trefningene i 1716.

I 1762 uttalte en som hadde tegnet kart over veien til Trondheim: «Den Nordre eller Trondhjemske kongevei er særlig vanskelig, især over Gjelleråsen, hvorover nu den gamle kongevei er liggende. Særligt på et langt stykke ut i åsen, er veien så smal og urfull at neppe en rytter kan passere hvilket forårsaker stor heftelse hvis to er så uheldige å møtes.»

Det var selvsagt umulig å kjøre med kjerre, så bøndene måtte bruke kløv. Ofte var de nødt til å ta lasta i flere vendinger, slik at det tok lang tid å passere Lauvåsen på vei til Oslo eller Opplandene. På Lahaug gård var det gjestgiveri, og på Søndre Karterud var det landhandleri. Det var stor trafikk tidligere på disse gårdene som nå ligger fredelig under Lauvåsen med god utsikt over Hellerudsletta.

Navnet Lahaugmoen kommer for øvrig av at de reisende ofte måtte laste om for å frakte varene med kløv over åsen. Lahaugmoen betyr sletta hvor de lastet om.

I 1770-åra ble veien lagt over Gamleåsen fra Lahaugmoen til Skillebekk, og den veien er også merket med skilt. Mens den gamle kongeveien gikk gjennom Lahauggårdene, ble den nye lagt forbi Fletstein. Bakken opp til Lahaugmoen heter Røykin-bakken, og like nedenfor våningshuset på Fletstein lå Frettarsteinen som er omtalt i Kjeldearkiv: Sagn og myter om landskapet i Skedsmo. Gamle Trondheimsvei var i bruk i ca. 100 år før den nåværende ble bygd.

Det har vært livlig trafikk over Gjelleråsen så lenge det har bodd mennesker i Skedsmo. Den høye åsen ligger som en festning på veien inn mot Oslo, og det kunne være en hard strid å komme over. Før jul i 1818 kom en bonde ut i et voldsomt uvær, og han falt av sleden og ned i den djupe snøen. Der ble han liggende til han ble funnet ihjelfrosset da snøen smeltet i mars.

Det har bodd folk på Lauvåsen i gamle dager. Like ved skansene på østsiden av veien lå en liten plass som het Åsen. Her var det hvilested, og en av dem som bodde der, het Gullvester. Men det var ingen som ville overnatte på Åsen, for ungene hans var kjent for å stjele av lasset som bøndene hadde med seg. Vi kan fremdeles se rester etter et hus på den lille haugen, og grassletta vitner om at jorda er blitt ryddet en gang.

Det var ikke bare uhygge å reise over Lauvåsen. Ekstra festlig var det på selveste julaften, for da tok bøndene farvel med hverandre i krysset Hadelandsveien og Trondheimsveien. Hestene fikk litt ekstra fór, og mennene en ekstra sup eller to av brennvinsflaska, og så danset de rundt mens de holdt hverandre godt fast. Noen spilte på munnspill, og vi kan tenke oss hvilket leven det kunne bli i det øde veikrysset, før hesten rusIet hjem med kjørekaren sovende i sleden.



0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.


Kilder og litteratur

  • Øivin Ribsskog, Øivin: Bønder i byvegen. Oslo 1949.