Kjeldearkiv:Norgesbrev fra Alfred Knutsen til Theodore C. Blegen? (NAHA) 1938-02-12
Norgesbrev fra Alfred Knutsen til Theodore C. Blegen? (NAHA) 1938-02-12
| Norgesbrev fra Alfred Knutsen til Theodore C. Blegen? (NAHA) 1938-02-12 | |
|---|---|
| |
| Informasjon om brevet | |
| Dato: | 1938-02-12 |
| Sted: | Odda, Hordaland |
| Fra: | Alfred Knutsen |
| Til: | Theodore C. Blegen? (NAHA) |
| Nr. i samling: | 2792 |
| Samling: | P0424, Alfred Knutsen papers |
| Oppbevaringssted: | NAHA |
| Transkribert av: | Nasjonalbiblioteket via Transkribus |
| Viktig: | Denne artikkelen kan være låst, og kan da bare endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Fitjerboken har et særskildt kapittel om
utv. til U.S. av Prof. Helland.
Knutsen, A
[FEB 23 1938]
Odda 15. febr. 1938.
Gode ven!
Ja nu er jeg færdig med serien om
de utvandrede fra Odda. Det er man-
gelfuldt arbeide. Men eftersom det er
i avisartikler, så er det meningen
å få tak i mere. Haringerne er lidt
sen å få igang. Man må søke dem
op omkring på gårdene, som her er
spredt. men når man først får dem
på gli, så får man tak i det
de vet. Har trasket mange mil sam-
menlagt. Har mit faste arbeid, så
det har vært fritiden. Har mangt å
gjøre hjemme. Har en liten datter Åse
ca. 1 1/2 år. Kun skjæler meget av tiden
min. Min ælste datter Kari har ifjor
vært i gartnerarbeid i Ålesund.
Har nu fåt plads ved Kjøbenhavn,
og skal være i posten 2den mars.
Du tar dig vel en tur til Norge
snart? Isommer tok jeg til Nord
heimsund i ferien. Kom frem kl. 12
midnat. Vilde da gå til Tysse til
slegt der. Tok feil av veien i halv
mørket. Tok op ved Steinsdalfossen
og kom op til Rosselandsgårdene.
De var begyndt å regne og kl. var 2.
Jeg la mig inn i en løe å sove. Stod
op kl. 7 og banket på i nærmeste hus
Hver bygd i Norge burde har samlet historien om de ut
vandrede. Det vilde også være til gavn for eder i U.S.
Håper å få folk intresert i å få samlet mer om de utvandrede fra
Hardangerbygderne. En venlig hilsen A. Knutsen. Hovden, Odda, Hardanger.
Konen, som kom ut kjendte jeg med en gang
Hun var fra Odda og vi havde bod hos
faren i 1år. Han havde gård på Mannsåker.
Hun var g. m. Leiv Røsseland, som stam-
mer fra datter til heltinnen fra Minn.
Han søster het Guri efter henne
Fik kaffe og mat og tok nedover til
Rutebilen. Jeg kom 1 minut forsent.
Gik da til Tysse 3 norske mil fra
Nordheimsund. Skrev igår til en
James Boye, fabrikant i St. Paul
Han er g.m. Gjertrude Isberg fra
Odda herred. Antar hun er datter av
Ole Pederson, Isberg utv. 1857. Se
på slutten av artiklene i Oddaboken.
Havde besøk for 2 dage siden av en
mann fra Isberg, som vilde ha rede
på Oles familie, Blir en slags mel-
lemmann her forstår du. Fik nylig
brev fra en postmester i Jowa, se
avslutning i boken, T.H. Thomson, som
utv. 1884. Han vil ha mig å sende
2 kjevler til bakning. Igår fik
jeg IX bind av S. and R. Skrev til
Thomson efter det. Har laget 5 klip
bøker av de utv. fra Odda. Har søkt
å få tak i breve. nylig fik jeg sendt
20 a30 fra 70- 80 og 90 årene, men tok bare
notaer av dem. Da de ikke var stort værd
for avskrivning. Kommer jeg over noget av
interesse skal jeg ta avskrift å sende dig.
Har ellers en hel del samlet fra det øvrige
Hardanger. Men kommer kanske igjen senere.
det stät megen glans. P. A. Munch av noen elendige skrellnger, men det eroiske men her er jo da net- redd av sig, en lurendreier, en sim¬
Inge Debes:
lanserte hans Vinlandsferd som en nok til at det mâtte overveies à gà op området for dikteren som kan plex og full av uridderlige egenska
bevisst opdagelsesreise, og i den frem efter større målestokk. — Og nytte de smà trekk, utdype og ana- per — —». Kamban har ogsà god
glansen er det Krohg har malt sitt den som kom til à stá for det virke- lysere. Kamban gjør det kanskje øie til ham.
LITTERATURKRONIKI
Mens disse ferdene stod pà vai
svære galleribillede. Men efter hvert lige forsøket på bosetning i Vinland, litt grovt i tegningen, men han fa
har forskningen gjort ferden mindre blev Thorfinn Karlsefni. En ren godt frem hvor uhyre vanskelig det det forholdsvis stille på Island —
strålende, og Kamban legger ikke kjøpmannsferd, men med sikte pà à blev på tredje året for Karlsefni og forholdsvis — for sagaen regner ikke
SAAENEK.. . a a Laet Eelsen on dul a bolonisere Raunban dester iéepaus fok at det bue var ven falned on de bie duope tele e
opdage Amerika fordi han var en her og ellers hvor meget er sann- kvinner med. Forholdet blev langt smâmenn. Men da Vinlandsferden
et er blitt hevdet at årsaken til de selv blev stäende i stampe. Den slett navigatør, selv om han var en sagn og hvor meget er opdiktning, verre på den siste av ekspedisjonene ophørte og det ikke lenger var eks
det som er skjedd i Tyskland, spenningen som kunde opstätt, blev dyktig sjømann for øvrig. Han skul- men han finner og legger overbe- som egentlig blev ledet av Freydis, pansjonsmuligheter for det lille is¬
kan føres tilbake til at Tysk- utløst ved Grønlandsferden. Det hø- de hjem fra Norge, og så kom han visende frem en rekke enkeltheter datter av Erik Raude — der gav landske samfund, begynte stridighe¬
land mistet sine kolonier og dermed rer til bokens mest betagende par- for langt syd. Dermed nådde han fra ferden, den eventyrlige ferd som sjalusi og forsmådd kjærlighet sig tene attene imellem. Det kommes
en lang, urolig tid full av drav o
blev avskåret fra à sende sine uro- tier, der Kamban skildrer avreisen frem til det landet Bjarni Herjolfson blev planlagt og gjennemført som en utslag i massemyrderi
Det er et veldig skuespill Kam- blodhevn slik som sagaen fortelle
lige hoder ut på landevinning annen- fra Island med de femogtyve skib alt hadde opdaget, men ikke satt fo- virkelig opdagelses- og kolonisa
steds. Islands sagatid synes à be- som skulde frakte landnamsmennene ten pà. Like fullt blir ferden vel sjonsferd. Helt ned til New York ban har rullet op i sin bok, en tids- det. Det er ikke alltid lett à se d
krefte at en slik påstand kan være til det nye herlige riket — og så fer- verd en skildring, og Kamban for- trengte Karlsefni. Kamban forteller alders eventyrdrøm i dens virkelig- dypere årsaker til denne evige stri
riktig. To islandske forfattere har i den over — da flåten blev over- stár à gi den farve. Leif gikk jo i om livet ombord, om de farer som gjørelse og undergang, han har gitt hvor slektninger og venner bliz bian
land og opdaget nye fruktbare land- møtte, om rivningene innbyrdes, dens ophav i blodige stridigheter om- det inn enten de vil eller ikke. I sir
høst ved et tilfeldig samtreff rasket ved møtet med chavgerding
kommet til å belyse dette forhold ne», havet som plutselig reiste sig og strekninger, og drog hjem med en klarlegger med all den viden sagaen kring Erik Raude nettop fordi han bok «Graamand» har islendinger
på en ganske eiendommelig måte. overskyllet flere av skibene — først forlokkende last. Det kunde være gir ham paret med dikterens evne gnisset sterkt inn på andre islendin- Gunnar Gunnarson søkt à komme til
til à utfylle. Og han gir oss den ger. Kamban har forsterket inn- bunns i forholdet, og det er helt
Gudmundur Kamban forteller i sin vår tid har forstâtt at det dreide sig et land à bosette si
trykket av at det også kan være overbevisende når han ser ärsaken
bok «Jeg ser et stort, skønt land» om et undersjøisk jordskjelv
Det stod ikke sà stor stas av fer- fullgyldige forklaring pà at nor¬
føre sine erotiske hendelser med i spillet, ved i en strid om makt. Han bygger pa
(G. B. N. F.) om den tiden da land¬
Nu, Grønland blev nok annet enn den ennu dengang. Leif fikk ikke mennene ikke kom
Sturlungesagaens beretninger on
namet på Island praktisk talt var av- en lykkedrøm for utvandrerne. Det tilnavnet den hepne fordi han fant planer igjennem. De var for fà og à flette inn Bjørn Asbrandsons sa
striden mellem Torgils Oddason pé
sluttet fordi all den gode jorden var viste sig snart mange vanskelighe- nytt land, men fordi han reddet et for langt fra sitt utgangspunkt til at til innledning og avslutning, isler
tatt. Han viser hvorledes nettop det ter som hang sammen med at veien skibsmannskap på seilasen hjem. de kunde hente den nødvendige dingen som måtte gå i landflyktighet Hol og Havlide på Bredebolstad
var grunnen til at Erik Raude selv var lang, bare få skib gjestet det Selv fikk han alt for meget à gjøre hjelp. En ferd tok jo minst ett år. for sin store kjærlighets skyld og Striden mellem dem begynner mec
reiste vekk og fikk så mange med fjerne land, tross de trengte over- med à bringe kristendommen til Men dertil kommer det som blev som efter sagnet var nådd lengst syd, en tvist mellem Havlides brorsøn o
sig til Grønland da han lokket is- måte meget som landet ikke gav Grønland. Noen ny ferd blev det skjebnesvangert både for Karlsefnis helt til Florida på sin ferd mot vest en av Torgils folk. Slik som Gunnars
son fremstiller det, ser en hvorledes
lendingene ned til det nye landet han dem. Selv kunde de ikke bygge nye ikke for ham. Men broren Thorvald og en senere ferd — det som sagaen + og blev der.
Men midt i hele det skjebnespinn det fra Torgils side ligger en trang
hadde funnet. De fulgte ham, til og skib, og femten år efter landnamet tok fatt på en virkelig opdagerferd, taler om med stor varsomhet — er
ledet til utferdene fra Island i til à bli Havlides likemann, og hai
med folk som satt ganske godt i det, hadde de bare et par skib til lang- fant at alt var sant som Leif hadde tikken. Hans E. Kinck har i et m
1søker veien i strid, efter gammel
fordi de sà at det var andre som had¬ fart. En kan vel trygt gå ut fra at fortalt, men bøtet med livet for en sterlig essay om skikkelser som a
« skikk. Konen tror mer p:
de vært heldigere i valget av jord og hvert år betegnet ny nedgang
opdagelse av skjebnesvanger art: tesagaen ikke forstod, trukket fre
(Forts. sie
stadig kunde utvide sin makt, mens
Omkring Leif Eriksøns ferd har Det nye land var bebodd, riktignok nettop denne sagaens blyghet overfor som Kinck karakteriserte ham: eliv
Litteraturkronik
(Forts. fra side 3)
vennskap, men Torgils hører ikke på
det øret. Han spiller som en listig
sjakkspiller, ofrer gjerne en uskyl-
dig bonde for å opnå et gunstig re-
sultat. Først efter hvert går det op
for Havlide hvad det er Torgils er
ute efter. Helt ypperlig er det frem-
stilt hvorledes lovsigemannen Hav-
lide efter hvert får sine hevntanker
og sitt selvforsvar for voldt urett til
å stemme med rett og rettferd. Og
samtidig får vi et levende inntrykk
av hvor lite hensyn stormennene tok
til almindelige bønder. Om en bror-
sønn av Havlide dreper en husbonds-
kar, om han skjenner en ung pike og
hans venn husfruen, og om de der-
efter dreper husbonden selv, så kan
det ordnes ved en liten bot, men det
blir anderledes kraftig tatt på vei
når en bondegutt hugger Havlides
brorsønn i benet eller Torgils kapper
et par fingrer av Havlide.
De to mektige høvdingene man-
øvrerer mot hverandre, egger slekt-
ninger og venner til å være med
inntil de møtes på Alltinget med hver
sin hær, og det holder på å bli ren
krig. Men til slutt kommer det en
forsoning i stand efter de kloke
hustruers râd. Resultatet er imid-
lertid at Torgils har nådd sitt mål.
Selv om han måtte bøte hårdt, har
han gått ut av striden som Havlides
likemann, og Havlide som før knapt
så Torgils, har måttet anerkjenne
ham som verdig til vennskap.
Småmannen fikk betale gildet un-
der denne kampen om makt, og i de
følgende årtier fikk han om og om
igjen bøte med livet i den stadige
strid mellem storættene om hvem
som skulde herske.
Tilsynelatende stod kampen hele
tiden om rett og retferd, slik som
vi også like til våre dager kan se
slike stridigheter utfolde sig hos oss
i avdaler. Men dypest bunner tvi-
stene i trangen til å hevde sig, i op-
komlingenes forsøk på å vinne aner-
kjennelse og ulysten hos dem til høi-
bords til å gi andre del av kaka. En
strid som antar bitrere former dess
mer menneskene er henvist til små
omrâder, der de daglig må gnisse
innpå hverandre. Og ofte, meget
ofte må småfolk bære den verste
børen når storfolk slåss, nu som den-
gang.
Det er en sånn småmann, den
fattigste mann på hele Island som er
hovedpersonen i Gunnarssons bok.
Han skildrer denne Olaf Hildesson
som en troskyldig, klosset, foreldre-
løs gutt som ikke har i sinne å gjøre
noen fortred, men som blir en av
de viktigste brikker i spillet, og det
er gjennem skildringen av ham at
Gunnarsson fører oss inn bakenfor
sagaens dramatiske hendelser til det
enkelte menneskes lidelser og sor-
ger. Han kan ikke kompensere ne-
derlag med brutalitet, han er bare
sig selv, en dyreglad mann, en still-
ferdig, grå mann.
Men det er hans bitre skjebne
som fikk Lopt fra Oddi til å ta op
arbeidet for å skape en ny ånd blandt
sine landsmenn, gjorde ham til for-
løper for en tid da ættestrid og
blodhevn skulde avløses av rett og
rettferd mellem menneskene.
Slik gikk det til at brikken Olaf
Hildesson kom til à øve større inn-
virkning på eftertiden enn selv de
dristigste landnamsmenn. Deres
stordåd blev et minne uten følger,
minnet om ham dannet grunnlaget
for en ny tid.
Kambans roman er bred, halvt
historisk avhandling, en bok som leg-
ger vekt på direkte å forklare og
utrede. Miljø- og tidsskildringen,
bedømmelsen av handlinger og hen-
delser, tar en bredere plass enn men-
neskeskildringen, men boken spenner
jo også over et langt tidsrum og sto-
re begivenheter. Den er rolig og
ukunstlet. Gunnar Gunnarssons ro-
man legger vekten på menneskeskil-
dringen, på å utfylle det sagaen for-
teller, den er knappere enn Kambans,
men mer dyptgående. Selv om
Gunnarsson som mange andre
nordiske forfattere er blitt sterkt
smittet av skolemesterstilen med
de mange gjentagelsene, redder
det ham på den andre siden
ut av det kancellisproget han holdt
på å forfalle til. Snart tar også frem-
stillingens indre verdi makten over
innvendingene.
INGE DEBES.
9. mars 1938
Hr. A. Knutsen
Hovden, Odda
Hardanger, Norway
Kjære herr Knutson:
Hjertelig takk for dit interessante og kjærkomne brev.
Interessen i slegtshistorie er stadig stigende iblandt
anden, tredje, og fjerde generasjon hos oss. Her ved St.
Olaf college har vi kanske fremmet denne interessen ved
at kreve av alle som læser norsk at de lærer sin slegts-
historie og kjender saa langt tilbake i tiden som mulig.
Professor dr. Blegen har skrevet at han har faat klipboken
og skal sende den til arkivet saa snart han har faat anled-
ning til at bli kjendt med dens innhold.
Som en takk for Deres velvillige samarbeide, tillater jeg
mig at sende Dem vor nyeste bok som utkom en ti dages tid
siden. Det er Norwegian Settlement in the United States
av Carlton C. Qualey.
Studies and Records Nr. X utkommer først til høsten.
Med venlig hilsen fra
Din,
J. Jørgen Thompson
Sekretær
JJT:R
Skannede brev
Klikk på bildene for å se det i større versjon. Last eventuelt ned til egen maskin for å åpne i bildeprogram, slik at det er lettere å forstørre eller forminske eller bruke andre hjelpemidler i korrekturarbeidet.
