Kjeldearkiv:Parafinlykter og lyktetennere

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Parafinlykter og lyktetennere

I Nordstrands Blad fra 1943 finner vi intervju med Gustav Andersen som hadde vært lyktetenner:

Nordstrand

-Han henger i som en lyktetender – pleier folk å si når de riktig skal betegne en strevsom kar. No tenker vel folk flest ikke riktig over hva uttrykket innebærer, det er blitt en frase som så mange andre slike uttrykk fra gammel tid. Men det er virkelig noe i dette uttrykket, det kan Gustav Andersen på Kastellet fortelle, han har gått som lyktetenner i Nordstrand i flere år. Han fikk stillingen i året 1904. Over 140 lykter skulde han passe i et temmelig stort område. Det var gode gammeldagse parafinlykter av den sorten vi av og til ser tegnet på julekort, som stod langs vegene våre den gang. De stod som lange sokler med hatt på, og kastet et gulblankt lys noen meter rundt seg. Det var ikke så mye det at det skulde være lyst, som det at en skulde se et lys. Og lyktetenderen hadde et svare mas med sine lykter, han måtte stå i. Vi ber Andersen fortelle litt om denne tiden, de nesten 6 årene til 1909 da lyktene ble skiftet ut med elektriske. Det var et slitsomt arbeide, sier Andersen. – Om dagen måtte en gå rundt å pusse glassene, og ikke så rent sjelden hendte det at en måtte skifte glass også, for småguttene var ofte fæle til å knuse rutene. Det kunde ta høyst forskjellig tid dette arbeidet. Fra 3-4-tiden og nøyaktig to og en halv time var det å gå rundt med stigen, klatre opp i hver lykt og tende med en fyrstikk. Det gjaldt å få bare et lite bluss så lykten ikke skulde trekke seg opp og sote. Det værste ved passet var slukkingen. Hver kveld klokken 12 måtte vi ut igjen både jeg og den gutten jeg alltid måtte leie for å klare arbeidet. En burde jo bli ferdig med tendingen noen tid før en kom for å slukke i hvertfall. Kullsvart natt i regn og blåst, i frost og snøvær, alltid skulde lyktene passes, og om våren måtte de tas ned og oppbevares inne i den lyse årstid. Det må sies å være noe i ordet vi begynte med, å henge i som en lyktetender, men om det var stridt og nokså triviellt og prosaisk en gang, så har det fått historiens romantiske skjær over seg allerede, og det betyr vel ikke så lite for en gammel utøver av faget.

Bekkelaget

Vår store lokalhistoriker, Egil Schjelderup, har skrevet en artikkel: ”Bekkelaget i 90-årene”. Herfra klipper vi litt:

Når morgentoget om vinteren gikk til byen, kom folk vandrende med hver sin lykt, en lang rekke slike lysende punkter søkte mot stasjonen i vintermorgenen. De som bodde oppe i bakken, hadde brodder under støvlene. Kommet vel inn i venteværelset, satte alle fra seg lyktene og spente av seg broddene. Lyktene og broddene ble satt i en reol som stod ved siden av billettluken. Om aftenen kom det store gross av mannfolk hjem med 7.20-toget. Da var det å tenne lyktene og spenne på seg broddene påny, men før de gikk, måtte de ha med seg sin avis. En av Vellets første formenn, Leonard Svane som bodde i villa ”Furuli” i Solveien 12, fikk istand veibelysning med 31 parafinlamper oppover Bekkelagsbakken. Som første lyktetenner ble ansatt Thor Olsen, som var gårdsgutt hos Svane. Thor Olsen slo seg i hjel i året 1900. Han skulle tenne en lykt som var anbragt ved muren, ved arbeiderboligen like over bekken. Imidlertid røk en arm på lyktestolpen, og Thor falt på hodet ned i bekken og slo seg i hjel. Hans lik ble bragt til brannhuset i Langbakken. Derefter vikarierte Johan Kullebund en kort tid. I 1898 skulle lyktene repareres hos blikkenslager Robarth i Vaterland, men lyktene var så skjøre at de ikke kunne kjøres. Thor Olsen og Kullebund tredde da lyktene på en lang stang som de bar mellom seg inn til Vaterland. Det ble to vendinger, 16 lykter den ene gang og 15 den andre. Lyktene ble ikke tent i måneskinn, for da fikk folk greie seg med måneskinnet.

Ekeberg

Vi leser et leserinnlegg i Akers-Posten fra november 1913: Parafinlamper!? Sidste ”Akers-Post” hadde et glædelig budskap fra formandskapet til os stakkarer som bor langs Ryenberg- og Enebakveien. Dette evangelium lød saaledes: ”Til opsætning og drift av ti veilygter i Ryenbergveien tillates anvendt det fornødne beløp”. Kan De tænke Dem den fryd dette vakte hos os??, hr. redaktør. Vi skulde ogsaa endelig engang fornemme en følelse av at vi bodde i landets mægtigste og rikeste bygd. Også vi skulde faa en beskjeden del av de sivilisajonens goder, som de allerfleste andre Akersboere forlængst er saa vant til. Vi skulde slippe at slæpe med os fjøslygter og andre forhistoriske belysningsmidler, naar vi var nødt til at vaage os ut i veiens bundløse søle en høstkveld. Og de sølle bønder, som kjører høi og halm til byen, mente at kunde manøvrere med litt større sikkerhet paa haalken nedover den stygbratte vei naar de samme elektriske lamper klarla terrænget for dem. Som sagt, glæden var stor og taknemligheten likesaa – helt til vi fik vite hvilke veilygter der var os tiltænkt; men da fik pipen ogsaa en anden lyd. Det vi skal få er nemlig ikke ti nye, moderne, elektriske lamper, men – ti osende parafinlamper! Vi skal ha de gamle utrangerte fjøslygter, som før stod og belyste sin egen ynkelighet oppe i Sognsveien i Vestre Aker!


Når vi leser slike historier i år 2003, må vi spørre oss selv: Hvor meget er det ikke som vi tar for gitt? Når våre barnebarn skal skrive lokahistorie vil de kanskje beskrive fortauene i 2003 som ikke ble ryddet for sne eller strødd, og det i en tid da oljepengene strømmet inn. Det blir vel noe å forundre seg over? En foretrakk å operere gamle mennesker som falt og brakk lårhalsen, da døde de raskere og kostet mindre oljepenger!



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 12: Parafinlykter og lyktetennere.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 192 den 16.02.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.