Kjeldearkiv:Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner: Se hva vi kan

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ombrekking på gamlemåten på Pressemuseet Fjeld-Ljom
Foto: Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
Hurtigpressa til avisa Fjeld-Ljom.
Foto: Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
På museet formidles de gamle metodene til besøkende.
Foto: Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
«Lærling» ved settemaskinen.
Foto: Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
Setting med gammelt utstyr krever både fagkunnskap, fingerferdighet og tålmodighet.
Foto: Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner
Det er mange utfordringer når man skal bruke gammelt trykkeustyr.
Foto: Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner

Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner: Se hva vi kan

Kompetanse og kunnskap i kulturvernet

av Per Hvamstad.

Årets slagord for Kulturminnedagene var midt i blinken for Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner og vår dugnadsgjeng, som nå i 30 år virkelig har vist hva de virkelig kan og satt fokus på behovet for kunnskap og ferdigheter i kulturvernet. Dugnadsgjengen har dessuten de siste 20 år produsert avis på gammelmåten med blysats. I år ble avisen produsert på fredag med åpen dag på lørdag, der publikum fikk se deler av produksjonen og fornemme det spesielle miljøet og stemningen, melodiøs klang fra velfungerende maskiner, en svak odør av varmt bly og olje og litt hektisk stemning fra aktive medarbeidere og ei trykkpresse som sakte og jevnt la fra seg den ene avisen etter den andre i svart, klar for distribusjon. Dette er en opplevelse du bare kan få i avishuset ved HitterelvaRøros, ingen andre steder finns det teknisk utstyr og medarbeidere som kan faget å produsere avis med blysats. Et glimrende eksempel på behovet for kompetanse og kunnskap i kulturvernet. Avishuset er et unikt teknisk og intellektuelt kulturminne.

Litt om bakgrunnen

Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner kan se tilbake på over 30 års sammenhengende virksomhet. Bakgrunnen er den gamle venstreavisen Fjeld-Ljom, etablert på Røros i 1886, men som i 1976 måtte gi opp. Det var flere årsaker til at Fjeld-Ljom måtte stoppe, bl a økt konkurranse og dermed manglende finansiell styrke og tilgang på penger og mulighet til å følge med opp når det gjaldt moderne teknologi og produksjon. Avishuset ved Hitterelva var utstyrt med klassisk kjent teknisk utstyr for produksjon av avis med blysats. Det ble prøvd en forsiktig og gradvis fornying av det tekniske utstyret, innen mulige økonomiske rammer, noe nytt og moderne utstyr ble tatt i bruk og redaksjonen flyttet over til mer hensiktsmessige lokaler. Det var likevel ikke mulig å redde Fjeld-Ljom som dagsavis med tre utgivelser i uka. Etter noen år gjenoppsto avisen, men denne gang som ukeavis, så avisen og navnet lever videre og kan altså i år se tilbake på 130 års virksomhet.

Avishuset ved Hitterelva

Men tilbake til avishuset ved Hitterelva. Fjeld-Ljom etablerte seg her i 1891, opprinnelig var det en snekkerfabrikk, delvis plassert på pilarer ute i elva. Et markant, men med skam og melde gebrekkelig byggverk, men et unikt teknisk og intellektuelt kulturminne. I første er det teknisk avdeling, med settemaskiner og ombrekkingsbord, med plass for handsetting og overskrifter, dessuten smeltegryte for bly og produksjon av «gjedder». Et lite kontor og lager er bygd på som en «kopp» plassert på pilarer ute i elva. På andre sida av gangen er det eget rom for trykkpressa, deler av dette står også ute i elva. Ei smal svingtrapp fører opp til ekspedisjon der forretningsføreren hadde en stri jobb med å skaffe inntekter. Redaksjonen hadde plass til to medarbeidere, redaktør og journalist, med hvert sitt knøtt lite rom. Dessuten er det lagerrom og et tidligere mørkerom, aller innerst ei smal bratt trapp opp til journalisthybelen.

At det var trange forhold og relativt dårlig forfatning, var redningen for avishuset. Det bød seg ikke fram til alternativ bruk. Så da avisen stoppet, var det ingen som etterspurte lokala til anna bruk, utstyr og innhold ble stående og ikke skrotet, slik det skjedde svært mange andre steder i overgangen mellom gammel og ny teknologi. Takket være samhandling mellom Riksantikvaren, Rørosmuseet og Røros kommune samen med Avisenes landsforbund (nå Mediebedriftenes landsforbund), ble avishuset med innhold sikret. Et komplett avishus med utstyr for produksjon av avis med blysats var reddet. I setteriet er det to settemaskiner, Linotype og Intertype. Linotypen var kjøpt brukt fra Stavanger Aftenblad, mens Intertypen, omtalt som Venstremaskinen, kom takket være Venstres pressekontor. Ombrekkingsbordet er arbeidsplassen for å brekke om avissidene klar for trykking. Overskrifter settes for hand, så det er mange settekasser med ulike typer. tidligere ble jo hele avisen satt for hand, de kvinnelige handsetterskene var uerstattelige og hadde en solid posisjon. Klisjeer monteres også her. I en krok står ei lita gryte for omsmelting av blysatsen og støping av «gjedder» som henger på settemaskinene over blygryta der, slik at det som settes kan bli støpt i bly, linje for linje. Trykkpressa, hurtigpresse fra Nibiola, Italia kom til Fjeld-Ljom i 1946. Det gamle utstyret var relativt intakt, men i dårlig forfatning etter mange års bruk og påfølgende tilstand og mange på vedlikehold. Venneforeningen fikk derfor en stri jobb med opprydding, vedlikehold og forsiktig oppstart av det tekniske utstyret fra 1986 og framover. Det var imidlertid ikke nok å redde maskineriet og utstyret, minst like viktig var det å sikre kunnskap, ferdigheter representert ved flere fag som krevde utdanning, skole og lang arbeidserfaring. En avgjørende forutsetning var at dugnadsgjengen nettopp var personer som hadde startet sin virksomhet i blysatsens dager og var blitt med over i moderne teknologi. Folk fra avisene på Røros, Fjeld-Ljom og Arbeidets Rett, men med like sterk innsats fra andre aviser i Oslo, Drammen, Trondheim, Mysen, Flekkefjord og Stord, stilte opp og reddet kulturminnet. Første avis ble produsert i 1994, de siste ti-åra er det produsert avis hvert år. For å få til det har dugnadsgjengen stilt opp på Røros to ganger i året, oppstart i april og ferdigproduksjon i september, i tillegg har Røros-medlemmene bidratt med å sette stoff i løpet avf sommeren. All innsats er sjølsagt gratis, bare reise og opphold dekkes. Takket være John Solheims fond har dette latt seg gjøre.

Behov for «lærlinger»

Behovet for å sikre flere dugnadsarbeidere har lenge vært erkjent, derfor ble det inngått et samarbeid med Handverksinstituttet på Lillehammer, som nettopp har sikring og videreføring av handverk og husflidsteknikker som ansvarsområde. De gamle grafiske yrkene, sammen med andre tekniske yrker, er klart verneverdige og innafor Unesco-konvensjonens ansvarsområde. Et 4-årig opplæringsprosjekt ble etablert, fire personer med bakgrunn fra trykkeribransjen meldte seg som interesserte, to fra Oslo, en fra Lillehammer og og en fra Namsos. Fordelt på settemaskinene og trykka har dugnadsgjengen, tett fulgt av Tore Tøndevold fra Handverksinstituttet, drevet opplæring og kunnskapsoverføring, med som nevnt to samlinger i året. Maskinene har stilt folket overfor mange prøvelser, alt fra små problem til totalt stopp, ikke mulig å rikke en cm, men med forsiktig feilsøking har det vært mulig å få maskinene i gang og avisprodusert. Enn så lenge må klisjeer produseres i Danmark. Takket være iherdig innsats fra dugnadsgjengen, «lærlingene» og Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner er det lagt et godt grunnlag, så det også i framtida skal være mulig å produsere avis på gammelmåten med blysats. Fremdeles vil det være mulig å oppleve det unike miljøet i avishuset ved Hitterelva, med en miks av gamle maskiner som summer og går, matriser som faller ned, bly damp og oljeodør og et vaktsomt personale som følger med til trykkpressa sender ut avisside på avisside, som falseapparatet bretter sammen, klar for publikum.

Litteratur

Denne artikkelen ble skrevet av Per Hvamstad i forbindelse med Kulturminnedagene 2016.

  • Mer stoff om Pressemuseet Fjeld-Ljom, se [www.fjeld-ljom.no Museets hjemmeside].