Kjeldearkiv:Ulvøya - perlen blant bosteder i Aker

Ulvøya - perlen blant bosteder i Aker

Ulvøya kunne blitt som Sjursøya etter å ha vært dormende sommeridyll i mange, mange år. Men det ble heldigvis ikke kaianlegg og lagerbygninger som kom til å dominere den landlige øya som ligger bare fem kilometer fra Rådhusplassen i Oslo.

I Nordstrands Blad fra desember 1942 kan en lese at Ulvøy Vel holdt 10års jubileum. På møtet holdt arkitekt Fjoran et kåseri. Det er gjengitt med overskriften: ”Jernbane, kaier, dokker, verksted og lagerbygninger inngikk i den opprinnelige plan for utbygging av Ulvøya”. Her gjengis deler av kåseriet.

Mens andre velforeninger i vårt sokn feirer 50-års jubileum, er ikke Ulvøya kommet lenger enn til 10-års jubileet. Ulvøya er en av de nyeste tilvekster til vårt sokn. Mens Nordstrand for øvrig ble utbygget, bodde det bare et par fiskere på Ulvøya, og om sommeren så en kanskje et par telt. Den gang var Ulvøya friluftsparadiset framfor noen annen øy i fjorden. Hele flåter av småbåter med badegjester gjorde landgang på øya, kom om morgenen og reiste om kvelden. Ingen skjemmende gjerder, ingen plakater med ”Privat strand”, ingen villaer bare furuer og skiferfjell. Det er naturlig nok at menneskene griper sjansen og lager bosetning på et så vakkert sted. Men den gang lå Ulvøya der som fra tidenes morgen. To fiskerfamilier var de eneste som hadde dristet seg til å bo her ute. Og de dannet sammen med sommerens bade- og kaffegjester det eneste menneskeliv på øya.

90 000 for Ulvøya

Så nær storbyen som denne øya vår ligger, kunne den lett fått en hardere skjebne enn den no har fått. Og når vi hører at Oslo kommune i 20-årene etter sigende hadde øya på hånd for 90 000 kroner, skjønner vi at det virkelig har vært grunn til engstelse. Men heldigvis får vi si, det ble en privat mann, Christian Gjølberg som kjøpte øya, visstnok på en seiltur til Gøteborg. Slikt begår en altså på seilturer. Og så kom spørsmålet om øyas skjebne? Når en no har vært så uheldig å kjøpe en slik øy, hva skulle en så gjøre med den? På den første planen jeg har sett for utbygging av Ulvøya, gikk jernbanen over til øya. Rundt hele øya var det dokker og kaianlegg, mekaniske verksteder, slipper og lagerbygninger. En Sjursøya nummer to. Det lyder litt pussig og vi har vanskelig for å forestille oss øya på den måten.Heldigvis kom det da en ny plan som ble funnet bedre. Øya skulde få villabebyggelse, store tomter og få veger, uten bro. Men kommunen satte seg imot denne planen. Den vilde ha bro, og så måtte planen omarbeides. Det ble bro, mindre tomter og flere veger. Hvorfor vilde kommunen ha denne broen var blant annet fordi øya måtte ha vann og ledningen skulde føres til øya via broen.

Problem med ferskvann

Dette med vannet var i mange år det store problem for de få som etter hvert slo seg ned herute. Vannledningen over broen har vi aldri hørt noe mer om. Den eneste tenkelige løsning av vann fra fastlandet ble no funnet ved at en skulde legge en ledning fra Politistranda søndenfor Nordstrand Bad. Men kalkylen var på 160 000 kroner og planen ble ikke realisert. Grunneieren fant da ut at en fikk finne vann på øya. Med store omkostninger ble det ved diamantboring lagd et hull på 40 meter ned til grunnvannet. Vi fikk ”Vannverk” i Vargvegen 32. Foruten dette vannet, hadde no øya sjøvannsledninger så en for eksempel hadde full anledning til å ta seg sjøbad i badekaret. Men tross dette dobbelte vannledningssystem, gikk tomtesalget tregt. Rykter huserte om at øya ikke hadde vann. Men grunneieren visste råd for det. Han anla oppe på øya en fontene som daglig øste ut kaskader av vann. – Sjøvann riktignok, men no kunde altså ingen si at det var vannmangel på Ulvøya. På samme sted ble det dessuten anlagt et sjøvannsakvarium, med reker og ulker og krabber og sniler. Det viste seg imidlertid at grunnvannet på Ulvøya ikke var av beste sorten. For å bøte på det, ble det ordnet med et filtreringsanlegg, men det ble dårlig passet. Det var umulig å legge i vann erter, vannet bet ikke på såpe, en kunde ikke koke tøy osv. I et par somre solgte en nede på Sydstranda vann fra ”vannverket” for ti øre flaska. Onde tunger påstod at i det vannet var det blandet et eller annet som gjorde at den som drakk det, måtte gå tilbake og låne nøkkelen til toilettet og vedlegge nok en tiøre. Dessuten begynte trerørene som sjøvannet gikk gjennom å bli dårlige. Flere steder var de ødelagt av rørleggerne som hadde lagt ned jernrørene til det ferske vannet. Det ble til at det rant bekker av sjøvann både her og der, langs veger og gjennom hager. Da så sommeren 1933 ble ekstra tørr, gikk vi til myndighetene. Utbyggingen av øya var kommet så langt at det lykkedes å overbevise kommunen om at det vilde forrente seg å legge ned en vannledning over til øya. Fra Solbakken på Bekkelagssiden ble så vannledning lagt.

Buss og post

Også før vellet var stiftet var det en mengde å gjøre for øyas beboere, enkelt innsats og fellesaksjoner. En mann som var svært flink og gjorde mye for øya var byggmester Andreas Hansen. Jeg husker godt en dag han kom til meg og sa: Du må sende brev til meg, ja, jeg sender gjerne et brev til meg sjæl også når jeg er i byen. Du vet vi skal ha posten ut på øya, så må postbudet ha noe å bære om. Og vi fikk post. Så skulde vi ha buss, og det gikk det også. Sommeren 1933 var som nevnt en veldig varm sommer. Vi hadde da et innrykk på øya som dere ikke har sett maken til. Advokat Hennum anslo løselig en søndag og fant at ca. 5 000 badende med over 500 biler hadde funnet vegen til vår jomfrulige øy. Der var vi både Svigermor og Kjerringa og Evensen og Jeg. Og der kokte vi kaffe og hadde med oss fårikål og steik og erter, kjøtt og flesk og slo oss ned i skogen og hadde det svært så fint. – Etter den sommeren ble det en del gjerder på øya. Etter 1934 kom det en del nye bestemmelser i kjøpekontraktene, blant annet at alle parselleiere pliktet å være medlem av vellet. Det er en god ting for når vi no engang har fått bo på et så vakkert sted som Ulvøya, må vi ta vare på dens skjønnhet, og det er den største oppgave vellet har. Vi som er kommet hit og har fått øynene opp for denne idyllen som Ulvøya byr oss, vi er mer glade i stedet vårt enn noen annen er i sitt bosted! Vi har annektert perlen blant bosteder i Aker og kan regne oss for Feinschmeckere når det gjelder fin form for boplass.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 58: Ulvøya - perlen blant bosteder i Aker.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 217 den 20.06.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.