Knerot i Østfold
| Knerot | |
|---|---|
| Goodyeara repens (L.) R.Br. | |
| Orkidéfamilien | |
| |
| Gråtersand, Hvaler. Dato: 21.7.2011
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 107 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 231 av 4680 km-ruter | |
| 398 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Knerot er en art som vokser i moserik skog og vurderes regionalt som sårbar i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Knerot er spontan og er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig 1x1 km-skalaen[1]. Den synes å ha sitt tyngdepunkt i skog langs kysten av Østfold samt i Aremark og sør Marker. Ellers synes forekomstene å være mer spredt i Østfold[2].
Økologi
Knerot vokser i moserik bar- og løvskog med kontinuitet og stabilt mosedekke og synes å opptre hyppigere i skog med grandominans enn med furudominans. Arten synes å unngå de eller er svært sjelden i fattigste furuskogene.
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget ble samlet av Mathias Numsen Blytt på Kråkerøy i 1827[3]. I litteraturen ble knerot først omtalt av Robert Collett i 1868 fra funn i skogen ved gården Bøbakke på Kirkøy, Hvaler med M.N. Blytts Østfoldreise 1827 som kilde[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Tidligere angivelser tyder på at knerot har blitt oppfattet som sjelden. Karen Breien fant den på to steder i årene 1930-1931 i hennes arbeid om skjellsandbanker i indre Østfold[5], Kristian Andreassen lister 6 lokaliteter i Rakkestad i 1964[6], Øivind Johansen omtaler den kun fra det vide geografiske Sørbygda i Onsøy[7] og en lokalitet av Ole Jørgen Hanssen fra Kråkerøy[8]. Men det kan like gjerne skyldes områder aktuelle for arten historisk sett er lite undersøkt. Arten har nylig blitt rødlistet som nær truet (NT) som skyldes at den ikke tåler flatehogst og motorisert ferdsel[9] som begge ødelegger et stabilt mosedekke. Og bestandsskogbruk er gjennomført på mesteparten av skogarealet i Østfold, og trolig i større utstrekning enn gjennomsnitt i Norge. Det antas at knerot er langt mer utbredt og tallrik i naturreservater enn utenfor.
I Bohuslän rapporteres som ganske vanlig i landskapet og på Tjörn og spredt for øvrig[10]. Med mange funn på 2000-tallet, er det vanskelig å si at den er i tilbakegang.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som nær true (NT) i Norge. Dette på grunn av en forventet populasjonsnedgang de neste årene som følge av bestandskogbruk[9]. I Østfold vurderes arten som sårbar (VU) pga at bestandskogbruket er mer omfattende enn ellers i Norge.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Knerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen 1827. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Breien, Karen 1933. Vegetasjonen på skjellsandbanker i indre Østfold. - Nyt Magazin for Naturvitenskaberne 72: 130-281. Oslo. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. Østfold-natur 11. 103s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. Østfold-Natur 14. 104s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 9,0 9,1 Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av knerot Goodyera repens for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.