Knut Knutsson (Båt)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Knut Knutsson (død 1519) var en stormann av slekten Båt og en av landets største godseiere. Herr Knut var ridder til Moland,[1] riksråd og i tur og orden høvedsmann på Akershus, Hamarhus og Båhus. Christian 2 lot ham fengsle for forræderi, og til tross for at han ble frifunnet av det danske riksrådet, lot kongen ham henrette og beslagla godset.[2]

På begynnelsen av 1500-tallet deltok Knut Knutsson på danskenes side under opprøret til tremenningen Knut Alvsson, og overtok som høvedsmann på Akershus etter hans fall. Herr Knut beholdt slottslenet til 1507, da Christian 2. ankom som visekonge. Til tross for at herr Knut etter det pleide svenske kontakter, er det er tydelig at den unge visekongen fortsatt så på ham som lojal.[3] Etter at Christian tok biskopen av Hamar til fange i 1508, lot han Knut Knutsson innsette som «høvedsmann på Hamarsgård». Det ser ut til at Knut Knutsson seinere kom i feide med Knut Alvssons sønn Karl Knutsson, som var blitt forlikt med kongen. I forbindelse med at Karl Knutsson i 1517 erobret Stäkeholm slott i Småland brant Knuts søster Agnes og hennes barn inne. I 1518 ble Knut høvedsmann over Båhus, men Karl Knutsson anklaget ham for bondeplageri, ulydighet mot kongens ordre og forræderske forbindelser med svenskene. Kong Christian 2 fikk ham satt i arrest og satte det danske riksrådet til å dømme i saken hans. Til tross for at de frikjente ham, ble han henrettet og eiendommene beslaglagt.[4] Henrettelsen av Knut ble en sentral del av anklagene mot Christian 2 ved hans fall i 1523.

Slekt

Knut var først gift med Marta Karlsdotter (Bonde). Deretter ble han gift med Gro (Gyldenhorn), enka etter Mattis Olufsson, høvedsmann på Tunsberghus.[5] De hadde herresete på Moland (Morlanda) på Orust i Båhuslen. Ekteparet var barnløse, og etter en større arvefordelingssak endte mye av godset hos Vincens Lunge.[6]

Slekten førte tilsvarende våpenskjold som den svenske slekten Bonde, en båt med fjærbusk i hver stavn. Foreldrene var Knut Aslaksson til Brøden og Cecilia Eriksdotter. Farens foreldre var ridder og riksråd Aslak Turesson til Lund i Nordland og Ragnfrid Knudsdatter (Tre Roser). Moras foreldre var ridder og riksråd Erik Bjørnsson (ca. 1410–ca. 1485) og Lucie Pedersdotter (Oxe).[7] Knuts farmor var arving til et stort jordegods i Norge, og hadde funnet seg en svensk adelsmann som dermed fikk adgang til jordegods og riksrådsplass.[8] Halvdan Koht regnet Knut Knutsson sjøl som en svensk adelsmann som hadde giftet seg norsk.[9]

Gods

Knut Knutsson var sammen med sine ektefeller blant landets største jordeiere.

I 1500 solgte ekteparet garden Råde i Bro sogn i Båhuslen til Henrik Krummedike.[10] Salget er grunnlag for en teori om at Knuts morfar, Erik Bjørnsson nedstammet fra ridderen Bjørn Amundsson (d ca 1325) og Gro Torleivsdotter (d ca 1350) med sete på Råde i Bro sogn i Elvesysla.[11]

Det er bevart en avskrift av en jordebok over ekteparets jordegods sønnafjells (avgrenset til Båhuslen og Smålenene) fra 1519, sannsynligvis tatt opp i forbindelse med Knuts fall.[12]

  • Tilknyttet herresetet Moland på Orust var det 30 garder.
  • Stenkyrka sokn på Tjörn, 5 garder.
  • Valla sokn på Tjörn, 4 garder.
  • Indland sokn ...
  • Ödsmål sokn ...
  • ...
  • På Hisingen ...
  • ...


Ennå i 1528 omtales enka Gro med krongods i forlening på livstid. Alt lå på Toten:[13]

  • Rognstad («Runestad») 2 skpd malt og 2 skpd rugmel.
  • Stabo («Statbo») 1 spkd malt, 1 spd rugmell og 1 hud.
  • Narum («Narreym») 1,5 skpd malt.
  • Kjølset («Kjølsetter») 0,5 skpd malt.

I gamle Onsøy kirke stod et alterskap som var forært av Knut Knutsson og Gro Gyldenhorn.[14]

Referanser

  1. ↑ DN . s. 208, nr 227, 24. mai 1516. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Båt (norsk slekt), i snl.no, besøkt 27. januar 2026.
  3. ↑ Hamre, Lars. Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1971. s. 203. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ «Baad af Norge», i Danmarks adels aarbog 1884.
  6. ↑ Båt (norsk slekt), i snl.no, besøkt 27. januar 2026.
  7. ↑ «Baad af Norge», i Danmarks adels aarbog 1884.
  8. ↑ Norsk biografisk leksikon. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. s. 514-15 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Koht, Halvdan. Vincens Lunge contra Henrik Krummedige. Utg. Aschehoug. Oslo. 1950. s. 24-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ DN 2, nr 243
  11. ↑ Henning Sollied 1940, «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt», i NST bd 8, s. 62-65.
  12. ↑ «Jordebog over Hr. Knud Knudssøn (Baads) Gods søndenfjelds i Norge (1519)». Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1905. s. 7-20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet. Utg. Det Norske historiske Kildeskriftfond. Christiania. 1906. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  14. ↑ Weidling, Tor. Adelsøkonomi i Norge fra reformasjonstiden og fram mot 1660. Utg. Universitetsforl.. Oslo. 1998. s. 92. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knut_Knutsson_(Båt)&oldid=2793186»