Kolonihage
Kolonihage er et område med små hageparseller, vanligvis med en størrelse mellom 150 og 300 kvadratmeter utenom eieren/brukeres faste bopel. Kolonihagene seg fra parsellhagene ved at kolonihager har bebyggelse på parsellen. Disse hyttene i kolonihagene er som regel 30-40 kvadratmeter i grunnflate, men denne størrelsen blir regulert av den enkelte hages vedtekter.
Eierskap
Disse ligger ofte på kommunal grunn i bynære strøk.
Selve hyttene leies av leietakerne. Hver enkelt leietaker, også kalt «kolonist» har ansvaret for egen hytte og parsell, mens fellesområdene drives i fellesskap.
Hyttene kan gå i arv, men omsettes også. Takstene for disse er strengt prisregulert, og i Oslo er ventelistene på kolonihageparsell lengre enn antall parseller i byen.
Omfang
I Norge er det til sammen rundt 2000 kolonihageparseller fordelt på 22 kolonihager (2023). Dette er lite sammenliknet med andre land, hvor det eksempelvis er rundt 26 000 i Sverige og 40 000 i Danmark. Større kolonihagelande er Storbritannia med rundt 80 000, Sveits 27 000, og særlig Tyskland og Polen som er de store kolonihagelandene med henholdsvis 1-1,4 millioner og 0,9-1 millioner kolonihager.
I Oslo var opprinnelig «kolonistene» fra fagarbeiderklassen og lavere middelstand. Men dette har endret seg i nyere tid, men en undersøkelse foretatt av Norges byggforskningsinstitutt fra 1999 viste at 90 % av disse bodde i blokk eller bygård. Andelen husholdninger med barn og antall pensjonister og trygdede var også høyere enn i byen for øvrig.
Historie
Kolonihagene i Norge har en over 100 år gammel historie, og de første kolonihagene anlagt i Halden i 1896. Dette var imidlertid et mislykket forsøk, blant annet fordi mange av de interesserte hadde egne hus med hager, og hagen ble lagt ned etter to år.
Statsgartner Peter Nøvik holdt i 1897 et foredrag i Det Kongelige Selskap for Norges Vel hvor han tok til orde for det som den gang het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av kommunes jord burde anlegges til kolonihager som hageselskapene skulle få leie for at arbeiderne i byene kunne bruke disse. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager.[1] Også Marie Jørstad engasjerte seg i saken og som redaktør for Husmoderen skrev hun i 1903 «Særskildt trænges det for Kristianias arbeiderbefolkning. Trænges at den i fristunderne om vaar – og sommerkveldene kunde færdes i det fri og der sysselsette sig med ting, som samler familien i fælles interesser og- ret benyttet- giver alle fra den ældste til den yngste i familien glæder, som gatelivet og byfornøyelsen aldri kan byde».[1]
Den første kolonihagen i Kristiania kom i 1907 da kommunen la ut parseller på den gamle søppelfyllingen på Rodeløkka. Rodeløkkens kolonihager, under navnet Kristiania Småhaver var da ment som et tilbud for barnefamilier i leiligheter, som rekreasjon og for å dyrke egen mat.
Norsk kolonihageforbund (NKHF) ble stiftet i Oslo i 1927.
Kolonihageforeninger
| Navn | Kommune | Etablert | Lagt ned | Utbygget | Erstattet |
|---|---|---|---|---|---|
| Gjeddeløkken kolonihage[1] | Halden | 1896 | 1898 | Manglende interesse | Ingen |
| Frogner kolonihage | Oslo | 1909 | 1954 | Frognerbadet | Solvang kolonihager, avd 5 |
| Ullevål kolonihage | Oslo | 1909 | 1923 | Sagbankens stuer Eugene Hanssens småhjem for gamle |
Sogn hagekoloni |
| Lerkendal hagekoloni | Trondheim | 1918 | 1959 | Norges tekniske høgskole | Klemetsaune kolonihager |
| Slettebakken kolonihager[2] | Bergen | 1933 | 1978 | Slettebakken kirke, Slettebakken skole og boliger | Ingen |
| Melløs kolonihager[3] | Moss | 1923 | 1960-tallet | Melløs-området utbygget. | Ingen |
Se også
Fotnoter
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Anne-Sol Simensen fører en gammel arbeidertradisjon videre, FriFagbevegelse, 28. mai 2020
- ↑ Slettebakken kolonihager, Bergen Byarkiv
- ↑ Moss og Follo Blad 1958.09.26. Digital versjon på Nettbiblioteket.