Kommunalforordningen

Kommunalforordningen ble innført av Nasjonal Samling den 21. desember 1940, som del av nazifiseringa av Norge. Med det ble førerprinsippet innført på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Ordførere og varaordførere skulle utpekes av NS, og fikk utvida fullmakter. Kommunalforordningen erstatta kommunelovene av 1938 og andre lover og forskrifter.

Hovedforfatteren til kommunalforordningen var Albert Viljam Hagelin, som var kommissarisk statsråd i Innenriksdepartementet. I forkant av at nyordninga ble innført, hadde NS brukt midlertidige forordninger for å ta kontroll over offentlig forvaltning. Innenriksdepartementet hadde blant annet gitt seg selv rett til å avsette både kommunale og andre offentlige tjenestemenn, og å innsette andre i deres sted. Alle nyansettelser måtte også godkjennes av departementet.

Førerprinsippet ble nedfelt gjennom en bestemmelse om at ordføreren representerte kommunen og leda dens forvaltning under fullt personlig ansvar. Både ordfører og varaordfører skulle oppnevnes av departementet, og ikke som før av formannskapet. Formannskapsmedlemmene skulle oppnevnes av fylkesmannen i samråd med ordføreren og partiets fylkesfører. Dermed var hele det valgte lokalstyret satt ut av spill. Ikke bare var formannskapsmedlemmene utpekt, ikke valgt, men ordføreren trengte heller ikke å lytte til dem. Han skulle fatte vedtak etter eget skjønn.

I praksis klarte NS aldri å utpeke ordførere i alle kommuner. På Østlandet var de nær full dekning, men på Vestlandet og i Nord-Norge var det knapt halvparten av kommunene som hadde NS-ordfører. En rekke steder endte de også opp med å utpeke partimedlemmer som ikke var kvalifisert for jobben, eller de pekte ut personer som ikke var NS-medlemmer, men som heller ikke direkte motarbeida okkupasjonsstyret. En del av disse ordførerne brukte sin posisjon til å holde igjen NS-vedtak fra sentral hold.

Under rettsoppgjøret ble de av ordførerne som var NS-medlemmer tiltalt for dette. Det ble også en gjennomgang av deres vedtak, og der de for eksempel hadde gitt kommunale midler til NS kunne dette medføre straff.

Kommunalforordningen ble oppheva ved krigens slutt, og etter en kort overgangsperiode ble førkrigslovene gjeninnført. Det ble holdt både lokalvalg og stortingsvalg i 1945, og så fort dette var gjennomført ble lokaldemokratiet gjenoppretta i kommuner og fylker. Enkelte steder ble NS-innsatte gjenvalgt som ordførere etter nokså kort tid; det gjelder for eksempel Paal O. Aukrust i Lom, som ble ordfører igjen i 1951.

Litteratur og kilder

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.