Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skysstasjonenene i Kirkegata, nå Jonas Lies gate. Den første midt i bildet og Hotellgården opp til høyre.
Foto: Postkort fra Nasjonalbiblioteket (før 1940).

Skysstasjonen i Kongsvinger ble rundt 1868 flyttet fra Kirketorget og hundre meter opp i daværende Kirkegata, nå Jonas Lies gate, i det som senere ble omtalt som både Bjerkegården, Rastadgården og Humborstadgården. Gården hadde før dette vært eid av Hans Lillehof som tidligere var stasjonsholder. Fortsatt var Julius Jensen (1834-1872) stasjonsholder, og her i byen fikk han og kona Helene tre sønner som tok Varderheim som etternavn.

Helene Jensen (1835-1895) fortsatte som gjestgiver og med ansvar for skysstasjonen etter at ektemannen Julius døde i 1872. Like etter tar hun midlertidig Christiansengården i Festningsgata hundre meter lenger opp til gjestgiveri og egen bolig, og hadde muligens også stasjonsholdet her en tid.

Hotellgården som også var skysstasjon i over tjue år.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).

Helene Jensen er tilbake i Kirkegata rundt 1880 etter at hun hadde blitt eier av Krusegården, senere omtalt som Hotellgården. Hun hadde to skyssgutter i 1865, en i 1875 og en i 1885. I 1893 skulle stasjonen etter konsesjonskravet ha tre faste hester.

Her har hun hotelldrift og ansvar for skysstasjonen inntil hun dør i 1895. Virksomheten blir da overtatt av kjøpmann Anders Olsen (1833-1912). Han vurderte at framtidens suksessmuligheter for hotelldrift lå på Stasjonssida og valgte å flytte dit. Etter at han avvikler her i 1900 skal byens skysstasjon ha flyttet mellom Øvrebyen og Midtbyen, se Kongsvingers skysstasjon på flyttefot. Bygningen her huset Kongsvinger postkontor et par år før det ble omgjort til leiligheter.

Se også artikkelen Vingers skysstasjoner med generelle skyssvilkår og forhold.

Kilder og litteratur

  • Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
  • Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
  • Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
  • Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
  • Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
  • Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
  • Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)