Kraken

Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.

Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, Erik Pontoppidan (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):

Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.

Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren Ludvig Daae (1834-1910).

Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.

Pontoppidan viser til og med til faktiske fysiske funn av en Krake. Sognepresten Nicolaus Christian Friis (1714-1777) skal ha fortalt Erik Pontoppidan at det i 1680 ble funnet en ung død Krake i fjæra i Alstadhaug sogn i Levanger i Trøndelag. Den unge Kraken hadde satt seg fast og døde i fjæra. Forråtnelsen skapte en lukt som gjorde det vanskelig for mennesker med ømfintlig luktesans å passere stedet.

I et annet eksempel forteller han om hvordan enkelte fiskere hadde opplevd at de plutselig kom over et område med ekstra mye fisk. Det var grunn til å være varsom dersom fangsten særlig bestod av store mengder torsk, lange og brosme. Kraken tiltrekker seg nemlig disse fiskeslagene. Den tiltrekker seg fisker blant annet ved at avføring den slipper ut har en behagelig duft for andre havskapninger. Et annet tegn kunne være at fiskerne opplevde at et sted der det vanligvis hadde vært 80-100 favner dypt, plutselig ble mye grunnere og fikk en dybde på 30 favner eller mindre. Det kunne være et tydelig tegn på at en Krake befant seg like under båten. Kraken var så stor at det kunne virke som at selve fiskeplassen plutselig har blitt grunnere. Det var god grunn til å ro for livet dersom en mistenkte at Kraken befant seg under båten.

I nyere populærkultur

I nyere tid har Kraken blitt fremstilt i den populære filmserien "Pirates of the Caribbean". Monsteret er å finne første gang i filmen "Pirates of the Caribbian - Dead Man's Chest" og siste gang i filmen "Pirates of the Caribbian - At World's End". I 2025 er det planlagt premiere på den kommende norske filmen "Kraken". I hovedrollene finner vi Sara Khorami og Mikkel Bratt Silset. NRK rapporterer (Hjetland, 2024):

– Det er ein slags barndomsdraum som går i oppfylling. Dette blir både «creepy» og magisk, seier Khorami til NRK.

Ho spelar marinbiologen Johanne Berge som blir send til ein fiktiv stad for å undersøke rare naturfenomen.

Ved eit oppdrettsanlegg skjer det skumle ting nede i den mørke fjorden.

Kilder

• Erik Pontoppidan (1752). Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Erik Pontoppidan (1752). Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Andre Del) Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). Norsk monster­film: – Dette blir «creepy» og magisk. Informasjonsside NRK