Krattalant i Østfold
| Krattalant | |
|---|---|
| Pentanema salicinum (L.) D.Gut.Larr., Santos-Vicente, Anderb., E.Rico & M.M.Mart.Ort. | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| På strandeng, Viker på Hvaler. Dato: 26.7.2007
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 35 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 75 av 4680 km-ruter | |
| 200 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1838 |
| Sist funnet: | 2023 |
Krattalant Pentanema salicinum er en art som vokser ved kysten samt i østlige og i nordlige områder i Østfold. Den kan vokse i bestander.
Hyppighet og utbredelse
Krattalant er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en delt utbredelse. Vestlig, sørvestlig, nordlig og østlig[1]. Krattalant er historisk sett kjent i kystområdene, den sydlige delen av Øyeren og på skjellsand i Rakkestad og Marker. Artsdatabanken[2].
Økologi
Krattalant vokser på strandeng, tørre skogkanter, kratt, bryn og tørrbakker på baserik grunn[3] [4].
Oppdagelseshistorikk
Krattalant, Inula salicina, omtales først av Johan Emanuel Wikström[5]. Det eldste belegget er samlet av Frederik Christian Schübeler på Seilø på Hvaler august 1838[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Krattalant, Inula salicina, nevnes av Robert Collett fra de fleste av øyene på Hvaler, noen steder rikelig[7]. Den vokser i sørbygda og på Skjæløy i Onsøy[8]. Videre er den med fra en lokalitet i artslistene fra Kråkerøy[9]. Krattalant vokser på kalkrik grunn på Søndre Asmaløy[10]. I Rakkestad er den kjent fra Frøne[11]. I Bohuslän er krattalant i tilbakegang, mindre vanlig ved kysten og meget sjelden i innlandet[12].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som nær truet (NT) i Norge[13].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Krattalant i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Krattalant i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Schübeler, Frederik Christian, 1838. Herbarieark av krattalant samlet på Hvaler. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art latin for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Art, Arter på nett, Artsdatabanken
- Art hos Store norske leksikon
- Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
- Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)