Krigsinvalideforbundet
Krigsinvalideforbundet ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var Jan Baalsrud (1917–1988) og Axel Middelthon. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og Maria Fjærem var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering.
I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye rekonvalesenshjem i Bæreia ved Kongsvinger ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. I 1963 arrangerte de filmuke på Klingenberg kino til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter Erik Bye sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner. Forbundet opplevde også svindelforsøk. Et eksempel er fra 1961, da en kvinne utga seg for å være krigsinvalid og fikk feilaktig hevet 10.000 kroner ved å lure forbundet.
I 1983 ga de ut Det glemte kompani [1] Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.
I 1984 vedtok styret i Krigsinvalideforbundet at Krigsinvalideforbundets historie skulle skrives. Oppdraget ble gitt til Hans J. Luihn. Boken fikk tittelen Men krigen er jo slutt og kom ut i 1990. [2] Boken omhandler historien om de norske krigsinvalidene fra frihetskampen 1939–1945 samt historien om Krigsinvalideforbundet.
Krigsinvalideforbundet ble nedlagt 31. desember 2013. Forbundets arkiver ble overført til Riksarkivet i Oslo. Arkivet består av bl.a. sakspapirer, protokoller fra landsmøter, styremøter, komiteer og utvalg og ca. 12 000 personmapper over personer som har vært medlemmer av forbundet (krigsinvalider og enker/enkemenn). Arkivet inneholder også alle eksemplarer av tidsskriftet Krigsinvaliden [3] fra 1956 til 2013. Alle rettigheter og ansvar for arkivet er overført til Riksarkivet.[trenger referanse]
Formenn
- 1953–1957 Per Arnesen
- 1957–1964 Jan Baalsrud
- 1964–1966 Ulf Mørk
- 1966-1970 Mortensen
- 1970–1979 Axel Middelthon (æresmedlem)
- 1979–1986 Oscar Magnussen
- 1986–2013 Olav Hobbesland
Referanser
- ↑ Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark. Krigsinvalideforbundet, 1983. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Luihn, Hans: Men krigen er jo slutt : om de norske krigsinvalidene fra frihetskrigen 1940-45. Engers, 1990. ISBN 8200210774. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Tidsskriftet "Krigsinvaliden" på Nasjonalbiblitoekets Nettbibliotek.