Kristin Sigurdsdotter

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Kristina Sigurdsdotter»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristin Sigurdsdotter (født ca. 1125, død 1178) var datter av kong Sigurd Jorsalfare og dronning Malmfrid Mstislavsdatter. Hun var gift med Erling Skakke, og hadde med ham sønnen Magnus Erlingsson, som var konge 11611184. Hun var også søskenbarn til Valdemar den store av Danmark og dronning Kristin Knutsdatter.

Hun må ha blitt født omkring 1125. Det er usikkert om hun vokste opp i Norge eller om hun ble med moren, som gifta seg med Erik Emune i Danmark etter Sigurds død. Før hun ble gift med Erling Skakke skal hun ha fått en sønn, Harald Sigurdsson, med sitt søskenbarn Sigurd Munn. Dette var etter tidas lover regna som blodskam. Det er ikke helt klart om dette er sant eller ikke.

Det er også uklart når hun ble gift med Erling Skakke. Muligens skjedde det før han dro på korstog i 1153, ellers var det kort tid etter at han kom tilbake i 1155. Det Heimskringla forteller helt tydelig er at Inge Krokrygg ga sin velsignelse til ekteskapet[1]. Magnus ble født i 1156. Datteren Ragnhild Erlingsdotter ble født etter ham; hun ble gift først med Jon Torgersson og siden med Hallkjell Jonsson som begge var lendmenn.

Gjennom Kristin, som var ektefødt kongsdatter, fikk Magnus legitimitet til tronkravet etter Inge Krokryggs fall i 1161. Han var da dem år gammel, og det var faren Erling Skakke som var makta bak tronen. Ekteskapet med Kristin økte Erlings anseelse, og hun tok også aktivt del i det politiske spillet. Da Gregorius Dagsson, Inge Krokryggs nærmeste rådgiver som både samarbeidet og rivaliserte med Erling, måtte flykte fra et angrep på gården Bratsberg dro han til Erlings gård Støle, hvor Kristin var hjemme mens Erling satt i Bergen. Hun ga ham et av Erlings langskip og alt utstyr han trengte[2].

Kristin var i Oslo vinteren 1160/1161, og da Håkon Herdebrei nærmet seg byen i februar 1161 skal hun ha bedt om å få forlate byen av hensyn til sin sikkerhet. Inge Krokrygg ba henne bli, for noen måtte stelle hans lik dersom han falt, og det ville ingen andre gjøre. Han falt i slaget på isen, og hun holdt sitt løfte om å stelle liket[3]. Etter gravferden holdt Håkon Herdebrei og hans menn møter i Hallvardskatedralen, og Kristin skal da ha bestukket presten som hadde nøklene til kirken. En av hennes menn ble sluppet inn i smug for å lytte til samtalene, og opplysningene ble overlevert til Erling[4]. Erling reagerte med å få sønnen Magnus hylla som konge.

Ikke minst var hun viktig da hun i 1170 forhandlet med sin fetter Valdemar av Danmark om en fredsavtale[5]. Erling hadde lovt danskekongen herredømme i Viken som motytelse for militær støtte, men hadde skjøvet dette foran seg. Det endte med at Valdemar ble hylla som konge i Viken, med Erling som sin jarl.

Sagaens kronologi er noe uklar rundt omstendighetene ved den angivelige sønnen Harald Sigurdsson. På et eller annet tidspunkt skal Erling ha latt sønnen henrette. At han var et resultat av blodskam var en ting, men som både sønn og dattersønn av konger var han også et mulig kongsemne i den turbulente borgerkrigstida. På et tidspunkt, som må ha vært etter forhandlingene i Danmark i 1170, forlot Kristin sin mann sammen med en Grim Rusle, som hun fikk flere barn med. Svakheten med denne fortellinga er at Kristin da må ha vært i førtiåra, vel sent til å få flere barn. Ifølge sagaen dro de til Konstantinopel[6].

Islandske annaler oppgir at hun døde i 1178, men forteller ikke hvor.

Eksterne lenker

Referanser

  1. Haraldssønnenes saga, kap. 17
  2. Haraldssønnenes saga, kap. 29
  3. Håkon Herdebreis saga, kap. 15 og 18
  4. Håkon Herdebreis saga, kap. 19
  5. Magnus Erlingssons saga, kap. 29
  6. Magnus Erlingssons saga, kap. 30

Kilder