Kvassdå i Østfold
Kvassdå er kanskje en hjemlig art i berg, rasmark og tangvoll i Østfold, ellers fremmed og kommet inn med tidlig jordbruk. Den er lik vrangdå, men har kvadratisk midtflik på underleppa med fargemønster som ikke går ut til kantene.
Hyppighet og utbredelse
Kvassdå er hjemlig og er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vid utbredelse, men er sjelden i skoglandskapet[1][2].
Økologi
Kvassdå vokser på frisk nærings- og nitrogenrik jord. Hogstfelt, åker, tangvoller, skrotemark, i hager og veikanter[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Kvassdå omtales først av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779[5]. Hans skriver at den vokser som ugras i åker. Kvassdå ble først samlet i Fredrikstad i juli 1840 av Frederik Schübeler[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Kvassdå i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Kvassdå i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Schübeler, Frederik 1840. Herbarieark av kvassdå samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av kvassdå Galeopsis tetrahit for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.