Kåre Haugen (1907–1952)

Portrett av Kåre Haugen.

Foto: Privat (ukjent årstall)

Det var først i 1945 at den illegale avisa Fri Fagbevegelse fikk dobbeltkonsonanten FF med store bokstaver i tittelbladet.

Kåre Haugen fikk smugla ut en beskjed til sin svigerinne Hilma før deportasjonen i 1942. Dette er originalen.

Foto: Privat (1942/Eva Rogneflåten (2024)

Kåre Haugen fikk smugla ut en beskjed til sin svigerinne Hilma før deportasjonen i 1942. Dette er en forstørra kopi.

Foto: Privat (1942/Eva Rogneflåten (2024)

Kåre Haugen med medfanger på vei hjem til friheten i De hvite bussene. Fra venstere: Kåre Haugen, Arthur Halvorsen, Tore Hytten, Johs. Hansen, Carl Westi-Olsen. Den sjette er ukjent og de er ledsaget av en svensk Røde Kors-søster i lotteuniform.

Foto: Privat (1945)

Baksida av billedrammen, tekst: Kåre Haugen med medfanger på vei hjem til friheten i De hvite bussene. Fra venstre: Kåre Haugen, Arthur Halvorsen, Tore Hytten, Johs. Hansen, Carl Westi-Olsen. Den sjette er ukjent og de er ledsaget av en svensk Røde Kors-søster i lotteuniform.

Foto: Privat (1945)

Kåre Ivar Haugen, (født 25. september 1907 i Hommelvik i Malvik kommune, død 21. oktober 1952 i Oslo) var den første redaktøren av Fri Fagbevegelse, LOs illegale avis under andre verdenskrig. Han var en engasjert motstandsmann og var en av dem som ble arrestert av tyskerne 27. januar 1942, satt på Møllergata 19, deretter overført til Grini. Han ble deportert til Sachsenhausen et drøyt år seinere og var innom flere andre konsentrasjonsleire før freden. Han ble ramma av flere alvorlige sykdommer som tyfus og giktfeber etter sult og mishandling. Hans fangeopphold i Tysklands konsentrasjonsleire tok fra ham helsa og han døde kun 45 år gammel.

Familie

Sønn av Iver Kristiansen Haugen (født 1882) og Anne Martha Iversdatter Haugen (født 1878). Bror til Borghild Iversdatter Sollihaug (født 1906), Kari Mildegaard Iversdatter Sollihaug (født 1909), Eibjørg Maalfrid Iversdatter Sollihaug (1910–1996), Finn Odgeir Oddgeir Haugen (født 1912), Ingrid Marie Haugen (født 1916).

Partner 1) Jenny Pauline Sveian, f. Pettersen (1906–1980). Fikk sønnen med henne. Partner 2) Han gifta seg i 1938 med Ingrid Haugen. De fikk datteren Iris 2. september 1947, som selv fikk to sønner og to barnebarn.

Ungt engasjement

Haugen var tidlig en engasjert ungdom. Han var med og stifta AUF-laget i Hommelvik, sammen med det som gjerne ble kalt "Hommelvikkamneratene". De delegerte oppgavene seg imellom og han agiterte som engasjert AUFer mot militærvesenet. Da han ble tiltalt for dette, måtte han stille i rettssaken med verge p.g.a. ung alder. Han og de andre tiltalte ble frikjent.

Da Haugen skulle reise til Oslo i 1928, hadde AUF-laget et eget "farvelmøte" der de gjorde stas på ham med både sang, mat og gode taler.

Han blir tillagt gode egenskaper og Dyrendahl skriver i sine memoarer at: – Jeg tror jeg skal være så frekk å påstå at dette blev spiren til det nu så sterke Arbeidernes Oplysningsforbund.

Fri Fagbevegelse

Kåre Haugen leda den første redaksjonen i Fri Fagbevegelse, bindeleddet mellom fagorganisasjonenes illegale ledelse og medlemmene. Haugen var journalist i Arbeiderbladet og formann i Aps presseforbund da Norge ble invadert av den tyske krigsmaskinen 9. april 1940. Den første planlegginga av Fri Fagbevegelse fant sted på Einar Gerhardsens hytte under Kolsåstoppen i Bærum romjula 1940. På møtet dagen etter, hjemme hos Rakel og Alf Seweriin i Oslo, var både Gerhardsen og Trygve Bratteli til stede.

Den første utgaven utkom mindre enn en måned seinere med Kåre Haugen som redaktør og var beskjedent utstyrt og besto av stiftede A4-ark.

– Avisene var tettskrevne ark uten mellomtitler og knapt et eneste avsnitt. Det gjaldt å spare på papiret, som det var vanskelig å få tak i, og være forsiktig. Ordene og budskapet var viktigst i de stensilerte avisene, opplyser Odd Harald Røst, og legger til at det var først i februar 1945 at den illegale avisa fikk dobbeltkonsonanten FF med store bokstaver i tittelhodet. Navnet på avisa ble beholdt etter krigen. Ifølge Røst, forfatter av boka «Fra medlemsblad til mediehus. Fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008», kom de første utgavene av Fri Fagbevegelse i 800 eksemplarer. I 1942, ble avisa spredt i om lag 15.000 eksemplarer bare i Oslo.

Opprulling av miljøet, fengsling og deportasjon

Selv med mange sikkerhetsforanstaltninger, ble avismiljøet sprengt, gang på gang. Men det var stadig noen som overtok den illegale jobben. Haugen selv ble arretsert 27. januar 1942, ført til Møllergata 19, der han ble sterkt mishandla. Han ble overført til Grini 23. april 1942 (med fangenummer 2750), der han satt til deportasjonen 15. februar 1943. På skipet som forlot den daværende Amerikalinjens kai i Oslo med retning Nazi-Tyskland og de beryktede konsentrasjonsleirene, befant både Kåre og kona Ingrid seg, sammen med 40 andre aktivister fra det illegale avismiljøet i Fri Fagbevegelse.Kåre fikk smugla ut en lapp til sin svigerinne, Ingrids eldste søster Hilma, før de ble deportert (se bilder). På den står det:

Kjære Hilma. Jeg skriver noen ord for å fortelle dere at jeg kommer til å bli sendt til Tyskland med det aller første. Det er i det hele ca 40 stykker fra vår sak som blir sendt nedover og transporten blir så vidt vi kan skjønne på ca 200. Vi får ingen direkte beskjed, det ….(utydelig skrift). 2 Det ser dessverre ut til at Ingrid også kommer med. Det er derfor jeg har bedt deg sende sportsdrakten. Ingrid vil også gjerne ha støvlene sine, toalettsaker og noen papirlommettørklær…(utydelig tekst). Kan du ordne dette i all hast, ville det være fint. Jeg trenger ingen ting.

Som NN-fange ble Haugen sendt mellom leirene Sachsenhausen (med fangenummer 61045), Natzweiler (med fangenummer 17414), Erzingen og Dachau.

Haugen fikk hard medfart og var helt utmatta i den tyske fangeleiren Sachsenhausen, syk og ute av stand til å reise seg etter slag, spark og hardt arbeid. Men de norske fangene satte fellesskapet høyt og tok vare på ham, kunne datteren Iris fortelle:

– De slepte far med seg til og fra arbeidet utenfor leiren. Fangevokterne lot det passere at han bare ble liggende mens arbeidet pågikk. Hadde han blitt etterlatt i leiren, ville han dødd. Det visste også kameratene hans. På den måten berget de helt sikkert livet hans.

Frihet, familie og dårlig helse

Kåre Haugen ble redda av De hvite bussene og ført til Sverige. Der ble han gjenforent med sin Ingrid. Da visste de ingenting om den andre. Det må ha vært veldig sterkt. Det var meningen at fangene der skulle få rehabilitering i Sverige før de fikk reise hjem, men ekteparet Haugen "rømte" og tok toget til Oslo 9. mai 1945.

Ekteparet Haugen fikk begge jobb igjen i Arbeiderbladet etter krigen.

Under vinter-OL i Oslo i 1952, der «Hjallis» tok tre OL-gull på 1.500 meter, 5.000 meter og 10.000 meter, satt formannskapsrepresentant Kåre Haugen sammen med sin femårige datter Iris på ærestribunen. Men etter at OL-ilden var slukket 25. februar 1952, ble Kåre Haugen innlagt på sykehus og han dør kort tid seinere, bare 45 år gammel. Kroppen orka ikke mer etter krigens brutalitet. Den oppgitte dødsårsaken var hjertefeil.B

Journalist og redaksjonssekretær i Arbeider-Avisa og Haugens gode venn, Einar Lysholm, skriver i sin nekrolog:

Et overskuddsmenneske var og ble Kåre Haugen. En storartet venn og verdifull medarbeider var han både i den avisa og i den bevegelsen som han gjennom hele livet så uselvisk skjenket sine rike evner og sin dyktighet, og som fikk nyte gleden av hans viljekraft og positive innsats i arbeidet for å nå det målet som for ham hadde vært det lysende foran annet.

Kilder og litteratur

• Bodahl, Aslak: Illegale aviser under krigen: – De risikerte livet for den frie presse. Fri fagbevegelse, 10.04.2020. Besøkt 03.05.2024.

• Bodahl, Aslak: Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis. Målet med Fri Fagbevegelse var å bekjempe naziveldet. Da krigen var over, hadde 19 aktivister mistet livet. Fri Fagbevegelse, 08.04.2020. Besøkt 12.04.2024.

• Dyrendahl, Trygve: Agiterte mot militærvesenet. Måtte stille i rettssak med verge p.g.a. ung alder. Ble frikjent. Den socialistiske ungdomsbevegelse i Trøndelag gjennom 20 år : 1903-1923. 1933, s. 12. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Dyrendahl, Trygve: Den socialistiske ungdomsbevegelse i Trøndelag gjennom 20 år : 1903-1923. 1933, s. 12. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Fangeprotokoll. Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, RA/RAFA-5969/F/Fa/Faa/L0003: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 2601-5500, 1942.

• Giertsen, Børre R.: Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Cappelen, 1946, s. 102. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Gulvik, Ida: Sendt for å dø. I serien Rørsla : Historier fra arbeidslivet. Kåre og Ingrid ble tatt til fange av nazistene og torturert for å ha jobbet i LOs illegale avis under krigen. Så ble ekteparet sendt til Tyskland for å dø i konsentrasjonsleirene. Mange av de 4000 menneskene som ble arrestert for å ha drevet illegal avisvirksomhet under krigen ble glemt etter 1945. I år er det 80 år siden krigen kom til Norge. I den forbindelse forteller vi Kåre og Ingrids historie. Fri Fagbevegelses podkast. Sendt første gang 8. april 2020. Besøkt 17.06.2024.

• Haugen på Norsk digitalt fangeleksikon 1940–1945.

• Hommelvik Arbeiderungdomslag. Arbeider-avisa, mandag 16. januar 1928, s. 1. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Iris Haugen Hongrø i samtaler med Eva Rogneflåten, april–mai 2024.

• Lysholm, Einar: Kåre Haugen. Nekrolog. Arbeider-avisa, torsdag 23. oktober 1952, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Røst, Odd Harald: Fra meddelelsesblad til mediehus : fagbevegelsens fagblader fra 1876 til 2008. LOs forening for fagblad og informasjon, 2008. ISBN 978-82-303-1076-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.

• Vesje, Kjell: Youngstorgets hemmelige hverdag. Cappelen, 1988. ISBN 8202112591. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kåre Haugen i Historisk befolkningsregister