Kjeldearkiv:Leif Einar Feirings minner fra andre verdenskrig
| Leif Einar Feirings minner fra andre verdenskrig | |
|---|---|
| |
| Leif Einar Feiring i 2022. | |
| Kjeldeinformasjon | |
| Type: | Intervju |
| Navn: | Leif Feiring |
| Født: | 1936 |
| Tema: | Leif Einar Feirings minner om dramatiske hendelser og hverdagsliv under andre verdenskrig. |
| Sted: | Kjeller |
| Tidsrom: | 1940-1945 |
| Nedtegnet: | 27. januar 2022 |
| Nedtegnet av: | Steinar Bunæs |
| Intervjua av: | Steinar Bunæs |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Leif Einar Feiring (f. 1936) forteller om sine minner fra andre verdenskrig. Han vokste opp i Brøterbakken ved Kjeller, sammen med to eldre søsken: Tore og Karin, og lillebroren Bjørn, som ble født i 1941. Foreldrene var Hjørdis og Leif sr. Faren var offiser og tjenestegjorde blant annet som sjef for flyskolen på Kjeller.
Opplevelser 9. april 1940
Faren befant seg da tilfeldigvis på Kjeller, selv om han på den tiden var stasjonert på Bardufoss som sjef for Nord-Hålogaland flyavdeling. Ved det tyske overfallet kom han seg raskest mulig nordover.
Som fireåring husker Leif Einar at mødrene i Brøterbakken improviserte en raskest mulig evakuering. De ble henvist til Wærhaug gård i Skedsmo. De pakket med seg det de kunne få med på sine sykler, men alle måtte jo gå, så det ble en lang og strabasiøs tur. På Wærhaug klarte de så vidt å skaffe soveplass til alle, men selv kommodeskuffene måtte bli tatt i bruk for å få plass til de minste. De ble værende en ukes tid før de vendte hjem til Brøterbakken.
BMW-verkstedet sett fra Sørum gård før angrepet. I forgrunnen en av de to kasernene hvor det i dag er barnehage - "Adolf Hitler og "Herman Göring".
Hangaren med BMW-verkstedet sett fra Brøter 18.11.1943 mens det ennå brenner.
Hos Feirings nabo, Sandbekken, ble det oppbevart deler av en bombe i 68 år etter krigen.
Luftvernstillingen med Vestre Sørum bak. Brøter ligger høyere opp, utenfor venstre bildekant.
Dagangrepet i 1943
Leif Einar gikk i første klasse på Sten skole da det britiske angrepet satte inn på høylys dag den 18. november i 1943. Elevene ble loset ned i kjelleren, og der måtte de bli til alt var rolig igjen. Da ble de sendt hjem for resten av dagen, og Leif Einar la i vei. På Øvre Riis fikk han et første møte med bombingen. Godt synlig fra veien lå to tyske soldater som hadde omkommet. Han fortsatte videre til Brøterbakken, og der kom han til tomt hus. Moren hadde tatt en nødvendig sykkeltur til Strømmen, og storesøsknene var på Grorud hvor de gikk på den høyere skolen. I huset var alle vinduene blåst ut, og det var en del splintskader i veggene. Men de ble likevel boende slik det var, og etter hvert fikk de utbedret skadene så godt det lot seg gjøre.
Faren ble arrestert
Etter at første fase av krigen var over skaffet faren seg en sivil jobb. Han ble ansatt som luftvernsjef på Herøya, og måtte dermed flytte til Porsgrunn. Norsk Hydro var arbeidsgiver. Etter en stund kom han med i illegalt arbeid, og sørget blant annet for å skaffe bensin til hjemmefronten. Dermed ble han arrestert og sendt til Grini fangeleir. Senere ble han overført til Schildbergleiren i Tyskland, der han satt i to år. Derfra sendte faren postkort til sønnen Leif Einar.
Postkort Feiring adressesider 1-3. Sendt fra Leif Feiring sr. til sønnen Leif Einar fra tysk fangenskap 1943-44.
Postkort Feiring adressesider 4-6.
Postkort Feiring tekstsider 1-3.
Postkort Feiring tekstsider 4-6.
Nattangrepet i april 1944
Leif Einar var da blitt 8 år, og husker meget godt alt som skjedde. Riktignok måtte de lenge holde seg nede i kjelleren, men bråket fra angrepet var intenst, og rett som det var hørte de de gjenstander falle ned – noen av dem deiset hele veien ned til kjellergulvet. Etter en stund valgte de å løpe opp til Skovholt på Brøter gård som lå litt lenger unna og kjelleren der var langt mer solid. Naboene Sandbekken og Heirung kom også dit. Fra Skovholt så de at låven på Sørum gård sto i lys lue. Da det ble lyst neste dag fikk de et overblikk over de svære ødeleggelsene. Det skumleste var at nærmeste bombenedslag var rett utenfor hagegjerdet.
Razziaen på natten
I slutten av oktober samme år ble Leif Einar utsatt for en opplevelse som er skremmende nok for en voksen, men som for en åtteåring bare må ha vært grufull. I femtiden om morgen bråvåknet han av at en tysk soldat sto på kloss hold og pekte ham rett opp i ansiktet med en maskinpistol av (type Schmeisser). Familien fikk ingen forklaring på aksjonen – det skulle gå hele 76 år før Leif fikk vite sammenhengen. Historien er nærmere beskrevet i Dramaet i Brøterbakken 1944.
Dagliglivet
Hverdagslivet mellom angrepene gikk overraskende greit selv om far var fraværende det meste av krigen. For barna kunne skolegang og lek foregå uten store forstyrrelser. Visst var det mange tyskere rundt om, men de oppførte seg ryddig overfor befolkningen.
For de voksne må det regnes på pluss-siden at krigen, og kanskje Kjeller spesielt, bidro Til at mange kom i arbeid. Det var stor arbeidsløshet i 1930-årene. Det store og vedvarende problemet utenom bombingen var at tilgangen på mat var for liten og upålitelig.
Fred og normalisering
Frigjøringen ble en ny og fremmed tilstand for barn – mange kunne ikke huske hvordan det var når det ikke var krig. Lillebror Bjørn – født 1941 – hadde en treffende bemerkning en kveld han så utover området: «Alle stjernene har falt ned, jo!». Både veilys og privat belysning var jo bannlyst under krigen – det hadde han aldri sett!
Ellers var det mye etterlatenskaper etter tyskerne rundt om, en del av det var selvsagt skummelt for barn å berøre. Inne i bunkersene fant de skarpe håndgranater, og signalraketter var et populært leketøy for de litt eldre. De dalte ned i en liten silkefallskjerm. Litt større fallskjermer av papir var det også mange av, antagelig var disse beregnet for slipp av gjenstander fra fly. Både raketter og fallskjermer ble spredt rundt om – de ble bl.a. observert rundt Bråte på Strømmen.
Leif Einar personlig
Etter realskole på Lillestrøm søkte han og kom inn på opptakskurs for Forsvarets flyskole som den gang foregikk på Jarlsberg. Han passerte opptakskurset, men var for ung (16) til direkte å kunne fortsette utdannelsen på Værnes ved Trondheim, isteden ble han sendt til Befalsskolen for infanteriet på Gimlemoen ved Kristiansand. Etter ett års plikttjeneste ved Brigade Nord på Sætermoen, tok han økonomisk gymnas i Oslo 1958. Etter å ha jobbet med plastproduksjon, luftfart, dagligvarer, reklame og annet, startet han i 1968 en 30 års karriere i Volvo Norge hvor han «gikk gradene» fra salgsinspektør for personbiler til konstituert administrerende direktør.
Som barn brukte han begge fornavn, men helst Einar. Da han startet i Volvo hadde han en kollega som også het Einar, og siden da har han benyttet Leif som fornavn.
Kilder
- Muntlig kilde: Leif Feiring
- Muntlig kilde: Roald Hansen
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |