Leif Feiring (1898–1973)
Leif Feiring (født 18. april 1898 i Levanger, død 13. februar 1973 i Skedsmo) var offiser og flyger. I mellomkrigstiden var han instruktør og sjef for Hærens flyskole på Kjeller. Ved krigsutbruddet var han major og sjef for Nord-Hålogaland Flyavdeling i Bardufoss. Etter et flyoppdrag ved Bjørnefjell, ble han tatt til fange og satt i fangenskap store deler av krigen. Etter krigen var han nestkommanderende ved Flyvåpenets Forsyningskommando på Kjeller.
Familie og utdanning
Foreldrene var Sigrid Maren Katrine, f. Mauer (1864–1943) og Edmund Teodor Feiring (1845–1914). Han hadde tre søsken: Aili (f. 1889), Jan (f. 1900) og Lily (f. 1901). Familien bodde i Frol, der faren var regimentsjef.
Leif tok Krigsskolen øverste avdeling i 1918, før han kom til Kjeller i 1919 og gjennomgikk Hærens flyskole.
Han var gift med Hjørdis Sofie Engebretsen (f. 1899). Paret fikk fire barn: Tore, Karin, Leif og Bjørn.
Virke i mellomkrigstiden
Da han var ferdigutdannet, deltok Feiring, som en av de første, deltok i postflygingene. En gang fløy han post til Kjevik ved Kristiansand, der han korresponderte med sin svoger, som i et annet fly tok posten videre til København. En periode var han nattpostflyver på ruten Oslo-København.
Feiring var senere sjef for blant annet Bergens Festningsflyvegruppe, Oslo Flyvebåthavn og selskapet Norsk Lufttransport. Han ledet også flyseksjonen i Otto Sverdrups Karahavsekspedisjon for å redde isfaste russere i 1921. Det ble dessuten flere reiser i inn- og utland for å studere fly og flyplasser og kjøpe inn fly.
Instruktør og sjef på Flyskolen
I 1922 var han instruktør på Flyskolen på Kjeller, og i 1934 overtok han som sjef etter at Einar Sem Jacobsen fratrådte. Han opplevde å få hente hjem «klippfiskbomberne» i 1938 – Capronifly som Norge byttet til seg fra Italia mot norsk klippfisk. Det var ingen god handel – av 6 eller 8 fly ble fire stående igjen ved mellomlandinger underveis pga. tekniske problemer.
Første landing på Bardufoss 26. mars 1938.
Leif Feiring var fører av det første flyet som landet på Bardufoss 26. mars 1938.
Flygejournal for de fire skoleflyenes ferd fra Kjeller via Værnes til Bardufoss i mars 1938.
Leif Feiring krigsfange i Nord-Norge 1940.
Andre verdenskrig
Krigen bryter ut
Ved krigsutbruddet var Feiring major og sjef for Nord-Hålogaland Flyavdeling med base på Bardufoss. 9. april 1940 befant han seg tilfeldigvis på Kjeller. Ved det tyske overfallet kom han seg raskest mulig nordover, først som passasjer på tog til Trondheim. Han reiste i full uniform, men underveis fikk han vite av konduktøren at tyskerne allerede hadde besatt Trondheim. Han skiftet da til sivile klær, og kom seg videre med tog gjennom Sverige til Kiruna. Der fikk han tak i skiutstyr og kom seg over grensen og videre til Bardufoss. I forbindelse med et flyoppdrag i Bjørnefjelltraktene ble han skutt ned, såret og tatt til fange.
Tysk fangenskap i to omganger
Han satt i tysk krigsfangenskap i Norge til 1943. Etter løslatelsen skaffet han seg en sivil jobb. Han ble ansatt som luftvernsjef på Herøya og flyttet til Porsgrunn. Norsk Hydro var arbeidsgiver. Etter en stund kom han med i illegalt arbeid, og sørget bl.a. for å skaffe bensin til hjemmefronten. Dermed ble han arrestert på ny og sendt til Grini fangeleir, der Leif Einar og storesøster Karin fikk komme på besøk. Senere ble han overført til Schildbergleiren i Tyskland, der han satt i to år. Hans brev hjem til sønnen Leif Einar finnes under artikkelen Leif Feiring.
Utmerkelser
Leif Feiring ble dekorert med det franske «Krigskorset» og «Æreslegionen» – begge med rosett – for sin innsats i Nord-Norge. I tillegg hadde han den norske Deltagermedaljen – også med rosett.
Fredstid
Etter krigen kom Feiring tilbake til Kjeller. I perioden 1954–1961 var han nestkommanderende ved Flyvåpenets Forsyningskommando / Luftforsvarets Forsyningskommando (FVFK/LFK), og avsluttet den militære karrieren med oberstgrad.
Kilder
- Leif Feiring i Historisk befolkningsregister
- «Leif Feiring», Wikipedia
- Muntlig kilde: Minner fortalt av sønnen Leif Einar Feiring (f. 1936)
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |