Leirvåg fiskarlag
Leirvåg fiskarlag ble stifta 4. januar 1944 i Leirvåg på Bjarkøya i det som da var Bjarkøy kommune.
48 medlemmer tegna seg som medlemmer av laget på stiftelsesmøtet og disse valgte så lagets første styre med Jens Andersen som formann. Nestformann ble Hans H. Hansen og Per Eidnes fikk vervet som sekretær og kasserer. De øvrige styremedlemmer ble Ragnar Kristiansen, Marthinus Vestnes og Atle Danielsen. Allerede midt i juni 1944 var laget vokst til 60 medlemmer.
Seks fiskarlag i Bjarkøy kommune
Hvilket fiskarlag i Bjarkøy kommune som kom først, har det enda ikke lykkes å finne ut av, men sannsynligheten peker henimot Bjarkøy fiskarlag, som ble stifta i 1936. Imidlertid må dette laget ha gått i dvale, kanskje ved inngangen til 1940. Men så ser vi altså at det ble dannet lag i Leirvåg i 1944. Sandsøy fiskarlag må være dannet før krigen, mens Fenes/Skjellesvik fiskarlag nok ikke kom til før etter andre verdenskrig. Laget på Meløyvær som fikk navnet Nordgrunnen fiskarlag kan og ha blitt starta like etter krigen. Skrolsvik fiskarlag derimot, kan vi se at må ha vært stiftet omtrent samtidig som Bjarkøy fiskarlag.
Fiskerne organiserer seg
Norges Fiskarlag ble stiftet i Bodø i 1926, men vi kjenner jo til at det var dannet interesseorganisasjoner for aktive yrkesfiskere lenge før den tid. Historikerne Pål Christensen og Abraham Hallenstvedt sier i sitt verk fra 2005 at stiftelsen av Norges Fiskarlag var resultat av en lang prosess, der også utenforstående grupper så behovet for å organisere fiskerne. Slik sett kan en si at det startet helt tilbake til 1870 med opprettelsen av Selskapet til Fremme av Fiskeriet. I nærområde ser vi for eksempel at Harstad Fiskeriforening ble stiftet på foranledning av fiskeriinspektør Dahls initiativ med tilslutning fra 50 medlemmer i desember 1889.
Lagets første årsmøte
3. januar 1945 ble disse valgt til å styre fiskarlaget i Leirvåg på lagets første årsmøte: Jens Andersen, formann. Hans H. Hansen, nestformann. Per Eidnes, kasserer – og med Atle Danielsen, Ragnar Kristiansen og Martinus Vestnes som styremedlemmer. Varamenn: Joh. Lyngøy, Hans Vestnes, Robert Kristiansen, Karl Eidnes og Arne Anfinsen. Hans H. Hansen ble valgt til referent, mens Karl Eidnes og Sigurd Olsen valgtes til å representere laget på fiskarfylkingens årsmøte. I løpet av året var medlemsstokken steget til 75. Så vi kan anta at da møtet startet, lød sangen «Millom bakkar og berg» sterkt og godt.
Sikkerhet på hav og land
22 mann fra hele Bjarkøy kommune; så å si fra Sandsøya via Meløyvær, Helløya, Skrolsvik og til Leirvåg starta og fullførte navigasjonskurset som Leirvåg fiskarlag gjennomførte i tida august – oktober 1944. Samtlige besto kurset med karakterer mellom 2,90 og 3,00, som ga en gjennomsnittskarakter på 2,97. Kurset ble ledet av Aron Rørvik, Bjarkøy med sensorene Kristiansen og Karlsen fra Tromsø.
I august 1945 avviklet laget et to ukers svømmekurs på Bjarkøya med deltakelse fra 40 kvinner og menn. Tre fikk diplom med knapp: Ingvald Hansen, Sundsvoll; Jentoft Karlsen, Sundsvoll og Dorthea Engen, Bjarkøy. Disse tok svømmeknappen: Edna Fagerheim, Sundsvoll; Peder Karlsen jr., Sundsvoll; Harry Hansen, Leirvåg; Kirsten Markussen, Bjarkøy og Jon Markussen, Bjarkøy. Dermed hadde man også sikret rekrutteringen til å flere som kunne redde liv på havet.
Årsmøter
Ved utløpet av 1945 hadde laget 80 medlemmer. Man hadde avviklet fem medlemsmøter og et svømmekurs. Valgene på årsmøtet ga som resultat at Jens Andersen og Hans H. Hansen ble gjenvalgt som henholdsvis formann og nestformann. Johan Andfindsen ble ny kasserer med Edvin Olsen som vara. Disse ble styremedlemmer: Hans Vestnes, Martinius Vestnes og Leif Furu. En sak berørte særlig møtet: Nasjonalhjelpens anmodning om å bidra til de skadelidte distrikter i Finnmark og Nord-Troms.
Den Harstad-baserte avisa Fiskeribladet refererte 19. mars 1947 fra årsmøtet at det ble ledet av formannen; Jens Henriksen, Leirvåg – som skulle bety at Jens Andersen må ha gått av etter årsmøtet 1946. Videre heter det at Jens Henriksen ble gjenvalgt som formann og at John Bertling ble nestformann. Det kom fram at laget hadde tegnet tre andeler i det som skulle bli til Fiskernes redskapsfabrikk på Finnsnes. Men den mest kontroversielle saken kom opp ved at møtet drøftet de uorganiserte fiskeres forhold til de goder som fiskarlagets medlemmer de facto hadde skaffet tilveie. Dette kunne lede til at de uorganiserte og andre fikk inntrykk av at man ville ha godene – selv uten organisasjonen. Dette ble oversendt Troms Fiskarfylking til videre vurderinger.
I februar 1948 ser vi Fiskeribladet fortelle at Jens Andersen skal ha blitt gjenvalgt som formann, trass at vi har sett Jens Henriksen ble valgt i 1947. Dette blir til en viss grad «oppklart» av samme avis i februar 1949, som da fortalte at Jens Andersen etter fem sammenhengende år som formann da overlot formannsklubba til Hans H. Hansen, mens han selv fortsatte som kasserer og sekretær. Ellers kom Martin Borgen inn i styret.
På årsmøtet i desember 1962 ble Martin Borgen, Bjarkøy valgt til formann med Ingolf Sandvik som nestformann.
Fellesmøter
Høsten 1947 ble det holdt et fellesmøte av fiskarlaga i Bjarkøy på Sandsøya der det ble drøftet muligheten av å få til en lagsoverbygning for hele Bjarkøy kommune. I Leirvåg ville man se nærmere på saken før det ble tatt avgjørelse, noe Nordgrunnen-karene sa seg uenige i. Det gikk helt fram til høsten 1950 før fiskarlaga fra Bjarkøy kom sammen – nå også med lag i Trondenes kommune, og også denne gang møttes man på Sandsøya. Her drøftet man flere fiskeripolitiske spørsmål, men især befattet man seg med notfiske i Lofoten og loddefisket i Øst-Finnmark. Man vedtok å anbefale ikke flere enn 3-400 nøter i første års prøvefiske med not i Lofoten. Fra Skrolsvik-laget kom det innspill om å forby annet loddefiske på våren enn det som var beregnet til agn.
Normalaktiviter
Leirvåg fiskarlag tok fatt i flere større – og mindre saker gjennom lagets levetid. Vi har sett saker som tiltak for å redde liv og det å vise solidaritet samt hvordan man skulle organisere seg for å drive så rasjonelt og «vettugt» som mulig. I oktober 1946 ser vi at laget, sammen med flere lokallag i Bjarkøy ble utfordret på det man kalte H7-barometeret. Nasjonalhjelpen sto bak det å skaffe midler til gjenoppbygginga av landet, gjennom et landsomfattende lotteri. Det ble vist sosialt engasjement. og at var viktig. Da aksjonen for å få et åndssvakehjem opp å stå i Nord-Norge heiv man seg rundt, også i Leirvåg fiskarlag. I februar 1954 bidro de med 150 kroner til aksjonen som ble iverksatt av bispekontoret i Tromsø, og i september 1956 finner vi at de bidro med 130 kroner. Men for all del; næringsrelatert virke var tross alt det viktigste, og i 1954 søkte man havnestyret om å få mudret opp havna i Leirvåg. Den saken gikk ikke så bra; null respons, så i 1961 søkte de på nytt. Nå ble svaret fra kommunen at man anbefalte søknaden, men – «den måtte ikke komme til hinder for, eller føre til forsinkelser om planene for hovedanlegget på Indre Bjarkøy». Et lignende klapp på skulderen fikk laget da de forela problemene med Leirvåg-havna for havnevesenet om å få satt opp et fortøyningsspenn for å sikre gjestende båters fortøyning; saken ble anbefalt i kommunestyret. Da Troms Fiskarfylking behandlet et forslag fra Leirvåg om at fylkingen måtte skape muligheter for å gi medlemslaga juridisk bistand, på linje med det som var blitt vanlig i sjømannsforbundet, ble den saken avvist med at månedskontingenten til sjømannsforbundet var på linje med årskontingenten til Norges Fiskarlag, så der var det da ikke mye å hente.
Fra 1. januar 1963 endret laget profil; det ble «omdøpt» til Bjarkøy fiskarlag. Dette forteller oss blant annet at det opprinnelige Bjarkøy fiskarlag, som ble stifta i 1936 må ha hensvunnet, ja kanskje så tidlig som i 1937. I avisreferatet fra årsmøtet heter det at man endret navnet «blant annet for om mulig å få større tilslutning til laget».
Historien om fortsettelsen av Leirvåg fiskarlag vil fortsette i framstillinga av Bjarkøy fiskarlag.
Kilder
- Avisene Fiskaren, Harstad Tidende, Folkeviljen, Fiskeribladet, Lofotposten og Tromsø (avis)- i perioden 1944-1963.