Leksikon:Mæling
Mæling, m., arealenhet for åker og eng (jf. mål).
I. Mæling som åkermål. Trøndelag: mæling = 196 (dvs. 14 x 14) stangruter (stang à 3 1/2 nyere alen) = 2401 kvadratalen eller vel 950 m². Lov av 6. juni 1816 fastsatte at 1 mæling (eller mål) skulle være lik 2500 kvadratalen. Den trøndske mæling oppnådde samsvar med dette lovmålet ved at stanga (offisielt) ble forlenget til 3 4/7 alen. Mæling i Trøndelag ble delvis kalt fjortenfemning. I Nord-Norge forekom både 12-, 14- og 18-stangs mæling. Voss: 1 m. = 64 (dvs. 8 x8) stangruter (stang à 7 nyere alen) = 3136 kvadratalen eller ca. 1235 m².
II. Mæling som engmål (høymål, slåttemål). Toten, Vardal, Biri, Land, Valdres: 1 m. = 5 mål (s.d.) à 3136 kvadratalen, dvs. ca. 6175 m². Ringebu, deler av Fron: 1 mæling = 4 mål à 3136 kvadratalen, dvs. ca. 4950 m². Resten av Gudbrandsdalen: 1 mæling = 4 mål à 2401 kvadratalen, dvs. knapt 3800 m². Hadeland: 1 mæling = 6 mål à 2304 kvadratalen, dvs. vel 5440 m². Ringerike: 1 mæling = 3, 4 eller 5 mål, etter som slåttelandet var til. Jf. reiemæling. H.W./H.D.B.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |