Palme, m. (latinpalma, f., håndflate), lengdemål som dels (og oftest) skulle svare til bredden av en håndflate, dels til lengden av håndflaten. Palme kom i bruk i Norge i siste halvdel av 1500-tallet som måleenhet for omkretsen av tømmer og annen rundlast. Ifølge reskript 13. aug. 1652 (NRR X s. 464) gikk det 7 palmer + 1 tomme på 1 sjællandsk alen, det vil si 1 palme = 8 2/3 cm. Arent Berntsen (IV s. 543, 1656) regnet 1 palme = 1/6 skogalen eller 3 2/5 sjællandsk tomme, det vil si knapt 9 cm (8,96 cm). Forordning 10. januar 1698 (Kgl. Forordn. og aabne Breve III s. 1180) fastsatte lengden av 1 palme til 3 7/18 tomme, det vil si 8,86 cm. Engelsk og hollandsk palme, som var en del brukt også i Norge, var litt større (cirka 9 2/3 cm, forordning 7. oktober 1728, Schou II s. 555f.)
Tømmer skulle barkes før det ble palmet. Hvor langt fra rotenden målingen skulle foretas, varierte etter treslag, dimensjon, tid og sted, og er utførlig bestemt i en rekke forordninger. Palme ble også brukt som mål for å angi høyden på hest. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
