Lille Lundgård (Stange gnr. 22/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lille Lundgård
Lundgård lille.JPG
Lille Lundgård i Stange bygdebok b. 1 (1951)
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 22
Bnr: 1
Type: Gård

Lille Lundgård er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger øst for rv. 222 rett nord for Ottestad kirke.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] . Navnet er sammensatt med lundr = lund.

Eiere og brukere

I 1528 heter oppsitteren Trond. Det var da antagelig 1 gård, men i begynnelsen av 1600-tallet er det 2 gårder - store og lille Lundgård. Lille Lundgård var halv gård - skyld 1 skpd. - og var bondegods i 1600- tallet.


Ved matrikuleringen 1669 var det 2 Lundgård engeslett. Det ene var makeskiftet med Ottestad anneks og bruktes da av Halvor og Hans Ile. ­Det er antagelig det samme som i 1723 eies av Mikkel Mogensen Arstad. Det annet eies i 1669 av Ole Torstensen Nøttestad og fulgte Nøttestad­gårdene til 1849, da det ble solgt til Tor Kristofersen Petlund.

1612-43 er Aksel oppsitter,

1644-49 Svend,

Ved matrikuleringen 1668 er Ole Lalum eier og har bygselen. Skylden er 1 skpd. og bruker Paul Olsen. Det heter da: «Engen er god, kan forbedres, sameieskog i Tandalen, sommerbed i søndre Knuken. 1 hommelhage.»

1650-70 Paul Olsen, f. o. 1594. Har i 1664 2 sønner:

  1. Peder,
  2. Ole, begge født omkr. 1662.

I 1688 var Ole Lalum fremdeles eier, i 1697 hette brukeren Henrik.

Henrik Kristofersen[2] (1642-21/11 1727), gift med Mari Engebretsdatter, d. 1701. De hadde barna:

  1. Engebret Henriksen
  2. Kristoffer Henriksen
  3. Margrete Henriksdatter, gift med Erik Andersen,
  4. Karen Henriksdatter, gift med Erik Andersen.

Den 17/2 1712 pantsetter Halvor Olsen (Lalum) Sollerud i Aker herred denne eiendom til Henrik Kristoffersen for 100 rdr., og 4/4 1712 pantsetter Henrik Kristoffersen til Kristoffer Andersen Ottestad for 100 rdr. 30/9 1701 er det skifte etter Mari Engebrets­datter for brutto 70, netto 36 rdr.

Den 2/4 1718 er gården overdradd som brukelig pant av Henrik Kri­stoffersen til Erik Andersen, og 16/7 1718 har Erik pantsatt gården til Kristoffer Andersen Ottestad for 100 rdr. Den 29/1 1721 er gården overdradd som brukelig pant av Halvor Olsen Sollerud til Erik An­dersen.

Erik Andersen (1680-3/2 1760), gift med Karen Henriksdatter. De hadde barna:

  1. An­ders, dp. 14/1 1720,
  2. Maren, dp. 15/2 1722,
  3. Karen, dp. 21/8 1718.

Erik gift med 2. Margrete Henriksdatter. De hadde barna:

  1. Margrete, dp. 6/8 1724,
  2. Peder, dp. 10/7 1727.

Den 31/3 1723 er gården overdradd som brukelig pant i 6 år av Erik Andersen til vaktmester Nils Pedersen Todderud, som pantsetter den til Helge Thoresen Alstad for 120 rdr.

Ved skjøte 26/7 1734 selger Erik Andersen til enkefru justisråd Grøn­bechs, og ved skjøte 20/6 1736 selger fogden Lars Hvid på egne og fru Grønbechs vegne til Peder Nilsen.

Vaktmester Nils Pedersen Todderud, som fikk overdradd gården som brukelig pant i 1723, er far til Peder Nilsen som kjøpte gården i 1736.

Peder Nilsen, gift med Berte Kristofersdatter Jemlie. 1 sønn født på Lundgård:

  1. Nils, dp. 13/8 1741. Se ellers Ottestad.

Den 14/4 1742 selger Peder Nilsen lille Lundgård og lille Hagen (Lun­de Ødegård) til Peder Clemetsen (Ryen).

Peder Clemetsen (Ryen), 21/9 1736 gift med Marte Evensdatter Veflen, dp. 19/3 1719. 1 datter:

  1. Inger, dp. 12/8 1742. Se Ryen og Atlungstad.

2/12 1732 var det skifte på lille Lundegård etter kaptein Chri­sten Blichfeldt, gift med 1 Maren Høgh, gift med 2. Inger Dorthea Stockmann. Barn av 1. ekte­skap:

  1. Casper Fridrik, adjutant,
  2. Hans, løytnant,
  3. Chri­stian Fridrik, korporal,
  4. Henrik,
  5. Catrine Hedvig, gift med Hans Heyde, Berger, Eidsvoll. -

Av 2. ekteskap:

  1. Anne Elisabet, f. 1732.

Peder Clemetsen solgte ved skjøte 16/3 1743 til dragon Hans Svendsen. Ved skjøte 12/7 1771 kjøper oppsitteren Hans Svendsen gården,

Hans Svendsen (1718-1786), gift med Oliv Pedersdatter (1717-1781). Barn:

  1. Anders, neste eier,
  2. Svend, dp. 13/10 1743, d. før 1781.
  3. Peder, f. 1750, d. før 1781,
  4. Kari, dp. 4/1 1756,
  5. Berte, dp. 22/7 1758, d. 10/8 1783,
  6. Hans, dp. 16/3 1760,
  7. Anne, dp. 21/11 1745,
  8. Kirsti,
  9. Eli.

Ved skjøte 4/7 1781 selger Hans Svendsen til eldste sønn Anders Hansen og hustru for 700 rdr. - skyld 1 skpd. tg.

Anders Hansen gift med Oliv. 1 sønn:

  1. Ole, dp. 25/7 1773.

Ved skjøte 14/4 1785 selger Anders Hansen til Hans Thomsen, som 7/7 1798 selger til dragon Kristoffer Mikkelsen Arstad - (eier av Grimerud 1795-97).

Kristofer Mikkelsen Arstad, dp. 10/8 1766, 13/5 1795 gift med Kari Kristof­fersdatter Kåterud, dp. 1/9 1771. Barn:

  1. Mikkel, dp. 23/10 1796,
  2. Halvor , dp. 4/5 1799,
  3. Kristofer, dp. 23/10 1803,
  4. Margrete, dp. 28/12 1805,
  5. Engebret, f. 8/1 1808.

1/10 1802 var Kristofer Mikkelsen eier. Skyld 1 skpd. Takst 1200 rdr. Kristoffer Mikkelsen selger ved skjøte 13/4 1812 til Mons Erik­sen Godager for 6200 rdr.,

Mons Eriksen (1778-1843), sønn av Erik Paulsen Norstad og Lisbet Monsdatter Arstad, gift 1800 med Marte Andersdatter (1779-1837) fra et Ottestadeie, datter av Anders Eriksen og Kristi Østensdatter Alm (1750-1786). De hadde barna:

  1. Kirstie Monsdatter (1801-)
  2. Erik Monsen (1803-), gift 1830 med Berte Glad, Elverum (1791-1894). Erik bygde «Lundgård» ved markedsplassen i Elverum - det kjente «Helvede» i Melt­zers skildring.
  3. Anders Monsen (1805-), 1836 gift med Mari Pedersdatter Ottestad, dp. 25/1 1807.
  4. Lars Monsen (1807-)
  5. Kjersti Monsdatter (1810-1878), gift 1829 med Nils Pedersen Ottestad (1804-).
  6. Anne Monsdatter (1813-) gift 1832 med Ole Pedersen Ottestad, gbr. Løvbakke,
  7. Mikkel Monsen (1816-)

I 1816 var Mons Eriksen eier, gårdens takst 2000 spd., løsørets 50 spd. og han betaler i sølvskatt 39 spd. 117 skill. 1818/19 får den sammenligningstall 17.Ved skjøte av 19/11 1818, tingl. 1829, selger Mons til sin svigersønn Nils Pedersen Ottestad for 1400 spd. og føderåd til svigerforeldrene.

Nils Pedersen og Kjersti Monsdatter hadde barna:

  1. Andrea, f. 18/5 1829,
  2. Peder, f. 7/3 1831. Peder flyttet i 1841 til Kristiania sammen med sine foreldre.

Ved skjøte 10/10 1832 selger Nils Pedersen til lensmann N. Ringnes for 1300 spd., som igjen selger til Dyre Pedersen Frenning den 25/3 1835 for 1350 spd.

Dyre Pedersen Frenning, Romedal, gift med Dorte Børresdatter Arstad. Barn: født på Lundgård:

  1. Bernt, f. 16/5 1840,
  2. Peder, f. 10/6 1845. Se Arstad.

1838 er Dyre Frenning eier, skyld 6 dlr. 3 ort 15 skill.

Dyre Pedersen Frenning selger ved skjøte 19/12 1848 til amtsfysikus Albert Blehr for 3350 spd., og gården har siden vært i den samme families eie.

Albert Blehr (1805-1872), ble gift med Maren Ludovika Vilhelmine Catinka Stenersen (1818-1877). De hadde barna:

  1. Theodor, cand. jur., Bergen,
  2. Otto Albert (1847-1927), stiftamtmann, statsminister, gift med Randi Marie Nilsen (1851-1928),
  3. Frantz Kristian, neste eier,
  4. Anne Dorothea, 14/3 1873 gift med ingeniør Fredrik Kristian Otto Schønheyder,
  5. Henrikke Catinka, 9/11 1875, gift med proprietær Arne O. Lunderby, Vinger,
  6. Minda, gift med dr. Juel, Kongsvinger,
  7. Maren, f. 1856, 1/1 1884 gift med Ragnvald Isak Falk,
  8. Albert, utv. U. S. A.,
  9. Marte, gift med kasserer Hen­riksen, Kongsvinger,
  10. Marie, d. ug.

Den 1/2 1878 overtok hans sønn Frantz Blehr

Frantz Kristian Blehr, f. 1852, d. 1/1 1929, 1888 gift med Anna Emilie Westrup, f. 1865, d. 20/6 1943 (fra Sverige). De hadde barna:

  1. Anna, f. 30/7 1890, gift med ingeniør Bernhard Mørch-Larsen, Notodden,
  2. Harald, f. 28/1 1893, d. 14/4 1919, stud. ing.
  3. Arvid, f. 2/8 1906, cand. jur., ligningssekretær, Oslo, gift med Solveig Johannesen, datter av politimester Johannesen, Kongs­vinger,
  4. Gunnar, f. 10/2 1908, nåværende eier.

1886 er Frantz Blehr eier. Lundgård m/ Ødegården, Lillehagen og Lunde engeslett får skyld mk. 24,38 (gml. sk. 17 dlr. 3 ort 1 skill.).

Fra 14/4 1935 overtok sønnen Gunnar Blehr.

Gunnar Blehr (1908-1983) ble gift med Kjellaug Blehr (1918-2003)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1645 hadde Svend og Paul 3 kvinnfolk til hjelp. I 1801 hadde Kristof­fer Mikkelsen 2 inderster og 3 tjenere. I 1866 hørte Ødegården, Lillehagen, Lundengen og Lunde engeslett til lille Lundgård. I 1932 var det 4 inderstboliger.

I 1875 var det inderstplassene Ødegården, Ødegårdstuen og Lillehagen. Nå står kun våningshuset i Øde­gården, men 2 nye plasser er bygd o. 1900: Bjerkely og Stensrud

Husmannsplasser mm i folketellingene:

Gnr. 1801 1865 1875 1891 1900 1910 1920
Ødegården x x
Granli x
Birkelund x
Stensrud Gnr. 22/10 x
Ødegårdstuen x x
Lillehagen x


Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Henrik Kristoffersen i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Lille Lundgård (Stange gnr. 22/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.762314° N 11.146030° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lille_Lundgård_(Stange_gnr._22/1)&oldid=2538345»