Lintorskemunn i Østfold
| Lintorskemunn | |
|---|---|
| Linaria vulgaris Mill. | |
| Kjempefamilien | |
| |
| Veikant på Fuglevik, Jekløya. Dato: 24.9.2011
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 195 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1184 av 4680 km-ruter | |
| 1447 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1898 |
| Sist funnet: | 2023 |
Lintorskemunn Linaria vulgaris er en art som vokser på tørrbakker, eng og berg i Østfold. Den kan blomstre til godt ut på høsten.
Hyppighet og utbredelse
Lintorskemunn er enten spontan eller har kommet inn med tidlig jordbruk og er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget - vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er utbredt i hele fylket, men med avtakende frekvens fra vest mot skogområdene i øst[1].
Økologi
Lintorskemunn vokser på tørr grunn, bakker, skrenter, berg, veikanter, jernbaner og grustak[2].
Oppdagelseshistorikk
Lintorskemunn omtales først av Jacob Nicolai Wilse under navnet Antirrhinum linaria[3]. Det eldste belegget er samlet av Adolf Hoel i Mysen 15. juli 1898[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver at lintorkemunn er alminnelig på Hvaler[5]. I Onsøy er den vanlig til Missingene og Søster[6]. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy[7]. Lintorskemunn vokser på tørre steder på Søndre Asmaløy[8]. I Bohuslän er lintorskemunn mycket vanlig, saknas endast i de inre, fattiga skogsområdena og antall ruter med funn har økt med 50% fra 1950 til 2010[9].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[10].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Lintorskemunn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hoel, Adolf, 1898. Herbarieark av lintorskemunn samlet i Mysen. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lintorskemunn Linaria vulgaris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Lintorskemunn hos Store norske leksikon
- Lintorskemunn hos Norsk Wikipedia
- Lintorskemunn hos Artsdatabanken