Louise Brun (1830–1866)
Louise Brun f. Gulbrandsen (født 16. desember 1830 i Bergen, død 21. januar 1866 i Christiania) var en av våre fremste skuespillere på midten av 1800-tallet. Hun var sammen med ektemannen Johannes Brun sentral i arbeidet for å få aksept for norsk språk på teaterscenene. Hun hadde en helt enestående arbeidskapasitet – i løpet av hennes korte liv nådde hun toppen i skuespilleryrket samtidig som hun født hele elleve barn.
Slekt og familie
Hun var datter av ølbrygger Ole Gulbrandsen Spor og Ingeborg Olsdatter England. Ei yngre søster, Brigitte Cornelia Rojahn (1839–1927) ble også skuespiller, og senere sanger og sangpedagog.
Den 17. januar 1851 ble hun gift i Bergen med skuespiller Johannes Finne Brun (1832–1890). De fikk elleve barn, hvorav sju vokste opp.
Liv og virke
Hun vokste opp i en arbeiderfamilie, med en far som drev ølstue på Smørsallmenningen. Nitten år gammel ble hun opptatt som elev ved Det Norske Teater i Bergen. Hun hadde ikke noe særlig utdanning, men kasta seg ut i arbeidet med å lære seg alt hun trengte å kunne som skuespiller. Året etter, i 1850, var hun med som skuespiller fra åpningen av teateret. Hun fikk da rollen som Lucretia i Ludvig Holbergs Den Vægelsindige. Hun fikk fra starten av viktige roller, for det ble lagt merke til at hun kunne føre seg som ei fra samfunnets høyere lag. Kollegaen Marie Midling Bull mente dette var noe hun hadde med seg fra foreldrenes bondebakgrunn i Sunnfjord. Ofte forbindes en slik bakgrunn med noe «bondsk» – enkelt og kanskje til og med vulgært – men Bull så det som takt og verdighet, i motsetning til byborgernes livlighet som kunne være upassende i slike roller. Hun spilte tittelrollen i den første oppføringa av Henrik Ibsens Fru Inger til Østerraad i 1855, og Margit i Gildet paa Solhoug.
Hennes gode evne til å tolke tekster og levere både replikker og prologer på rett måte ble også lagt merke til fra starten av. I tillegg hadde hun en flott sangstemme – og gjorde også en utmerket figur innen vaudeville. Alt dette til sammen førte til at hun snart hadde høyest lønn av alle skuespillerne. Hun begynte også å studere videre, særlig gjennom studiereiser til Danmark og kontinentet sammen med sin ektemann.
I 1857 flytta paret Brun til Christiania, og begge begynte på Christiania Theater. Der holdt de seg, bortsett fra en kort periode i 1862–1863 hvor de var ved Kristiania norske Theater. Begge hadde hovedroller fra starten av også i hovedstaden, og fikk strålende omtaler.
Ikke bare karrieren, men selve livet, ble kort for Louise Brun. Hun var syk en tid og kunne ikke stå på scenen. Mot slutten ble hun noe bedre og forsøket seg igjen, men da i mindre viktige roller ettersom kreftene ikke strakk til. Så ble hun verre, og etter et kort sykeleie døde hun bare 35 år gammel. Bjørnstjerne Bjørnson, en av hennes beundrere, skrev et minnedikt til henne.
Kilder og litteratur
- Louise Brun i Historisk befolkningsregister.
- Louise Brun på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Losnedahl, Kari Gaarder: Louise Brun i Norsk biografisk leksikon.
- Meyer, Ulla. Norske kvinner : 150 portretter. Utg. Jacob Dybwads forlag. 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.