Malta
Malta er en republikk i Middelhavet, sør for Italia. Med et areal på bare 316 kvadratkilometer, og rett over en halv million innbyggere, er det et av verdens minste land.
Geografi
Malta består av to større øyer og en mindre som er bebodd, samt to ubebodde klipper. De ligger på en sokkel, der Middelhavet bare er 200-300 meter dypt rundt øyene. Øyene er en rest etter det som en gang var ei landbro mellom Afrika og Europa. Hovedøya Malta er på 246 kvadratkilometer, Gozo er på 67 og Comino på bare 2,6 kvadratkilometer. Høyeste punkt er Ta'Dmejrek, 253 moh.
Klimaet er forholdsvis varmt, med middeltemperatur på 12 grader i januar/februar og 26 grader i juli/august. Det er få ferskvannskilder der, ingen permanente innsjøer og bare noen få, mindre vassdrag. Årsnedbøren er på bare 500–600 millimeter, og faller stort sett på vinteren. Klimaet er altså tørt, og bare omkring 1,4 % av øyene er dekka av skog. Ellers er det mest buskvegetasjon, for det meste innførte arter. Det er satt i gang tiltak for å få noe mer planteliv for å motvirke erosjon og ørkendannelse. Dyrelivet er nokså begrensa, med bare 22 pattedyrarter og 16 krypdyrarter. Fugler er det mer av; omkring 400 arter, hvorav mange besøker øyene under trekk.
Befolkning, religion og språk
De aller fleste som bør i landet er maltesere, hvorav mange har britiske, arabiske eller italienske aner. 94,9 % bor i urbane områder, og flertallet bor på hovedøya Malta. I underkant av 5 % av befolkninga har ikke maltesisk statsborgerskap; de fleste er EU-borgere eller briter.
Hele 94,9 % av befolkninga tilhører Den katolske kirke.
Maltesisk og engelsk er begge offisielle språk. Maltesisk er et semittisk språk, nært beslekta med arabisk og hebraisk. Det er det eneste semittiske språket som skrives med det latinske alfabetet, modifisert med noen ekstra bokstaver. Den store mengden låneord, særlig fra italiensk, gjør det vanskelig for arabere og maltesere å forstå hverandre, selv om språket teknisk sett er en arabisk dialekt. Over 93 % snakker maltesisk flytende, og omkring 2/3 snakker engelsk flytende.
Historie
Første bosetning på Malta kom omkring 5000 f.Kr. Rundt 3000 f.Kr. levde en megalittkultur på øyene, og på Gozo finnes noen av de eldste kjente steintempler. Fønikerne tok kontroll over øyene rundt 1000 f.Kr., og etter hvert ble de underlagt Karthago i dagens Tunisia.
I 218 f.Kr. ble Malta en romersk koloni. Øyene skal ha blitt kristna av apostelen Paulus, som led skipbrudd der omkring år 60. Etter romerrikets fall fulgte en rekke invasjoner: vandalene i 454, østgoterne i 494, bysantinerne i 534 og arabere i 869. I 1090 ble øyene innlemma i normannerriket som hadde oppstått på Sicilia og i Sør-Italia.
I 1530 ble Johanitterordenen fordrevet fra Rhodos, og slo seg ned på Malta - dette er årsaken til at de også er kjent som Malteserordenen. De bygde fra 1565 ut Valletta, som nå er hovedstad, og gjorde byen til en stor festning. På 1500- til 1700-tallet forsvarte de øya mot arabiske og tyrkiske erobringsforsøk.
I 1798 ble Malta erobra av Napoleon. Malteserne gjorde opprør mot dette, og britene var villige til å hjelpe til. De var interessert i Malta som flåtebase, på grunn av den strategiske beliggenheten. Malteserne aksepterte britisk styre, og øyene ble en britisk kronkoloni i 1814. Flåtebasen ble en viktig inntektskilde. I 1921 ble det innført begrensa sjølstyre. Dette ble suspendert i 1936 på grunn av krigsfaren som trua. Under andre verdenskrig var øyene av stor betydning for de allierte, og sto imot mange flyangrep. Etter krigen ble Malta kollektivt tildelt den militære utmerkelsen George Cross. Denne medaljen er gjengitt i flagget.
I 1947 fikk øyene igjen sjølstyre, og vedtok en forfatning. I 1961 ble sjølstyret utvida, og i 1964 ble Malta en selvstendig stat. Den fortsatte å ha den britiske monarken som statsoverhode fram til 1974, da den ble en republikk. Malta er fortsatt medlem av Samveldet av nasjoner, og siden 2004 også av EU. I 2008 tok landet i bruk euro som valuta.
Malta og Norge
Den norske ambassaden i Roma er sideakkreditert til Malta, mens Maltas ambassade i Haag er sideakkreditert til Norge. Det er et honorært norsk generalkonsulat i Valletta.
Siden 2004 har Malta mottatt betydelige summer i EØS-midler, og over 95 % av disse kommer fra Norge. Statens pensjonsfond utland hadde i 2022 omkring 146 millioner kroner investert i Malta. Handelen er forholdsvis begrensa, omkring 78 millioner kroner i eksport til Malta, og 122 millioner i import derfra.
Under andre verdenskrig var mange norske krigsseilere innom Malta. I filmen Krigsseileren er dette tatt med; vi får se at et skadet skip ligger til havn der, og at folk må søke dekning under et av de mange tyske bombeangrepene.
Per 2024 bodde det bare 113 personer med bakgrunn fra Malta i Norge.
Kilder og litteratur
- Malta i Store norske leksikon.
- Malta på Wikipedia på bokmål og riksmål.