Mardøla-aksjonen
Mardøla-aksjonen var flere mindre aksjoner sommeren 1970 mot utbygging av Grytten kraftverk og av vassdragene i fjellheimen mellom Nesset kommune og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Aksjonen er regnet som en viktig symbolhendelse for betydningen av å ta vare på urørt natur (fossefall). Aksjonen ble særlig kjent på grunn av den høye Mardalsfossen i Eikesdal, som skulle legges i rør. Det ble utbygging av vassdraget og Mardalsfossen er tørrlagt det meste av året. Bare noen uker i turistsesongen hver sommer åpnes den til nær sin opprinnelige vannføring.
Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern, forkortet (snm), ble etablert i 1969 av en gruppe filosofer, fjellklatrere og fotturister. (snm) skulle være et alternativ eller en motvekt til de miljøvernorganisasjonene som drev «skrivebordspolitikk». Gruppen skulle være målrettet og konsentrere seg om konkrete saker. Resultater skulle oppnås ved å fokusere på sak og ikke organisasjonene i seg selv. Derfor brukte de med vilje en parentes rundt sitt forkortede navn.
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen (snm) tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet, direkte aksjon, noe som gjorde den enestående i sin tid. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, noe som var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av politiet etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene Arne Næss og Sigmund Kvaløy Sætreng så vel som politikeren Odd Einar Dørum. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og Eresfjord. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre romsdalinger, særlig var det motstand i Rauma kommune som ville få inntekter av kraftutbyggingen.
Aksjonen åpnet opp for protester mot utbygging av vannkraft og ga grunnlag for en slagkraftig natur- og miljøvernsbevegelse i Norge. Det er produsert en film om Mardøla-aksjonen, Kampen om Mardøla, det er også skrevet flere bøker. Senere er sivil ulydighet benyttet blant annet i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget og under kampen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 1970-tallet.
Litteratur
- Alnæs, Finn. 2006. Svart snø eller samvern : dokumentarbok fra en brytningstid. Oslo.
- Gleditsch, Nils Petter. 1971. Mardøla-aksjonen. Oslo.
- Grepstad, Jon. 1971. Mardøla – Dokumentasjon og perspektiv. Oslo
- Kvaløy, Sigmund. 1984 «Fra kraftrom til elvetid. To kulturer på norsk jord.» i Kjell Haagensen og Atle Midtun: Kraftutbygging, konflikt og aksjoner. Oslo.
- Persen, Åsne Berre og Johansen, Jørgen. 1998 Den nødvendige ulydigheten. Oslo.
- Reed, Peter. 1993 Wisdom in the Open Air. The Norwegian Roots of Deep Ecology. Minnesota.