Margit Schiøtt (1889–1946)
Margit Schiøtt (født 2. mai 1889 i Gjerpen, død 16. september 1946) var gårdbruker, lokalpolitiker og stortingsrepresentant for Venstre i Telemark.
Slekt og familie
Hun var datter av fabrikkeier, skipsreder og politiker Gunnar Knudsen (1848–1928) og Anna Sofie Knudsen f. Cappelen (1854–1915).
Den 22. november 1919 ble hun gift i Gjerpen med ingeniør Didrik Cappelen Schiøtt (1887–1958). De to var fjernt beslekta gjennom slekta Cappelen. De fikk ingen barn.
Liv og virke
Hun vokste opp på herregården Borgestad i Gjerpen, som mora hadde arva etter sin far Erik Johan Cappelen. Faren var en svært velstående forretningsmann, og satt på Stortinget fra 1892 til 1921. Han var statsminister 1908–1910 og 1913–1920.
Etter middelskolen gikk hun i 1906 og 1907 på skole i England, fulgt av et opphold i Canada i 1908. I 1909–1910 studerte hun språk i Frankrike. I 1913 og 1917 var hun noen måneder i USA og Canada.
Etter at hun gifta seg bodde ekteparet på Gulset. Det var Margit Schiøtt som eide den, etter at hun kjøpte den fra et konkursbo i 1919. Hun beholdt særeie på gården.[1] I folketellinga 1920 er hun oppført som husmor. Etter opplysninger fra henne selv var hun fra 1921 til sin død gårdbruker der. Ektemannen hadde ved siden av gårdsdrifta jobb i en familiebedrift. Det var et lite bruk, på omkring 30 mål, der de hadde kyr, hester og høns. Margit Schiøtt fortalte at hun synes det var leit at hun ikke hadde gått på landbruksskole, men at hun klarte seg med det hun hadde lært gjennom å hjelpe til på Borgestad som barn.[2] Til tross for hennes priviligerte bakgrunn, gikk hun for fullt inn i gårdsbruket, med hardt arbeid som steinbryting på jordene. På grunn av erfaringene fra første verdenskrig, da rasjonering gjorde det tvingende nødvendig å effektivisere landbruket, var hun også engasjert i arbeid for å fremme gode driftsmetoder. Sammen med ektemannen satte hun opp et fond til fordel for småbrukere i området. Da andre verdenskrig hadde hun nær tjue års erfaring som gårdbruker, og var svært aktiv i arbeidet for å få styrke kvinners stilling i landbruket.
Hun ble valgt inn i kommunestyret i Gjerpen i 1934, og fra 1937 til 1940 satt hun i formannskapet. Hun satt også i flere offentlige verv, som provianteringsrådet og skolestyret i Gjerpen. Hun satt også i styret for Frogner Småbruksskule, som faren hadde vært med på å grunnlegge. Fra 1932 til 1940 var hun leder i Skien og omegns Venstre-kvinnelag. Hun fortsatte å sitte i enkelte verv etter krigsutbruddet i 1940, men i løpet av 1942 var hun fjerna fra alle og erstatta av mer NS-vennlige personer. I mars 1941 ble Margit Schiøtt angitt etter at hun på et møte i Grenland Bondekvinnelag sa at hun mente at Olga Bjoner ikke passet som leder for bondekvinnene, ettersom hun gikk så sterkt inn for «den nye tid». Det ser ikke ut til at dette fikk noen alvorlige konsekvenser for henne, men hendelsen ble tatt med da to angivere ble dømt etter krigen.[3]
I 1937 ble hun valgt som andre vararepresentant til Stortinget for Venstre i Telemark. På grunn av okkupasjonen ble denne perioden forlenga til 1945. I stortingsvalget 1945 ble hun valgt inn som fast representant.. I perioden fra valget til hennes bortgang var hun på papiret medlem av valgkomiteen og justiskomiteen. Hun var første kvinne som ble valgt som fast representant for Venstre, men på grunn av sykdom var hun aldri i stand til å møte. Hun var medlem av Venstres landsstyre en kort periode i 1945, da hun som vara rykket opp og tok plassen til et av landsstyremedlemmene som hadde gått bort under krigen.
Våren 1946 ble det meldt at hun var på bedringens vei etter lengre tids sykdom.[4] Men det skulle vise seg at sykdommen kom tilbake, og i september 1946 rant tiden ut for henne. Under Stortingets møte den 17. september holdt stortingspresident Fredrik Monsen en minnetale.[5]
Referanser
- ↑ Wahlstrøm 2020: 77.
- ↑ Wessel 1999: 354.
- ↑ Breviksposten 1947.08.05. Digital versjon på Nettbiblioteket og Porsgrunns Dagblad 1948.08.13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Teledølen 1946.05.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Agderposten 1946.09.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Margit Schiøtt i Historisk befolkningsregister.
- Margit Schiøtt, Stortingets representantinformasjon.
- Christensen, Terje. Gjerpen bygds historie : bygdehistorie. 3 : Gårdshistorie. Utg. Skien kommune. xx. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ekteskapslysing i Norsk Kundgjørelsestidende 1919.10.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Minneord i Telemark Arbeiderblad (Skien) 1946.09.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norderval, Ingunn. Kvinner i norsk politikk. Utg. Cappelen. no. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wahlstrøm, Thorbjørn: Gulset : fra grend til bydel. Utg. Thure forlag. Skien. 2020. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wessel, Ellen. Våre besteforeldre : Guro og Christen Knudsen : deres barn og barnebarn. Utg. Forl. Grenland. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.