Margrete Christensen (1922–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Margrete Sæthers navn er å finne på denne minnetavla i Ravensbrück. Hun hadde fangenummer 37722.
Foto: Mari Olsen (2014)

Margrete Christensen, kalt «Meta» (født Sæther, 15. februar 1922 i Trondheim, død 11. januar 2011 i Oslo) var psykolog og aktiv motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun ble sendt til Ravensbrück som fange nr. 37722, etter å ha vært på både Falstad og Grini. Hun var med å stifte den første Amnesty-gruppa i Norge, kalt Ljansgruppen og hun var aktiv i "Bestemødre mot atomkrig".

Hun er gravlagt sammen med sin mann på Nordstrand kirkegård.

Familie

Gifta seg med Arne Henrik Christensen, (f. 24.01.1920, død 29.11.2008), en advokat på Ljan i Oslo. De fikk tre barn, sju barnebarn og hun rakk å møte to oldebarn før hun døde.

Motstandskvinne

Christensen var 18 år og gymnasiast da krigen kom til Norge. Hun ønska opprinnelig å studere, men det ble umulig da. I stedet ble det jobb på Fremmedkontoret ved politikammeret i Trondheim. Hun var 20 år da vennen Kolbjørn spurte om hun kunne "skaffe" legitimasjonspapirer med stempel fra kammeret. Hun juksa med bestillingene i protokollene for legitimasjonskort og underslo to til tre kort per protokollside. Hun visste at det var farlig, men tenke at de ikke dreper kvinner, så hun mente bestemt at hun måtte gjøre dette for de stakkarene som trengte hennes hjelp.

Hun involverte også søstera si, Elna, som var gift med Ola Thingstad.

Høsten 1943 ble det rulla opp mye motstandsvirksomhet og det begynte også å brenne under Metas føtter. 2. november 1943 ble den store razzianatta i Trondheim. Hun hadde hørt at Kolbjørn var tatt, torturert og henretta, kun 22 år gammel. Hun skjønte selvsagt at det kunne bli hennes tur også. Det hadde vært tid nok til å komme seg unna, men hun orka ikke tanken på at bestemora eller andre i familien skulle bli tatt som gisler.

— Det har jeg aldri angret på.

Da hun ble arrestert i 1943, ble hun først ført til Falstad. SS Strafgefangenenlager Falstad ble oppretta høsten 1941. Fram til frigjøringa i mai 1945 satt over 4200 fanger innesperra der. Av disse var 215 kvinner. Sommeren 1942 ble en del av cellegangen i 2. etg. i hovedbygninga omgjort til en egen kvinneavdeling, og der ble leirens første kvinnelige fanger innesperra i små rom. Etter hvert ble kvinneavdelinga utvida til fire større loftsrom vendt mot luftegården.

Meta forteller:

..(…) Og så var det bord, da, hvor vi satt og stoppet og lappet og broderte (…). Inn til kvinneavdelingen var det en dør, låst naturligvis, men vi kunne snakke gjennom nøkkelhullet.

[1]

Deretter kom turen til Grini, der hun ble i fem måneder. Så videresendt til Ravensbrück mai 1944. Hun var 22 år og hadde ingen anelse om hva som venta henne.

Ut Oslofjorden kunne de høre en grammofon inne fra land: "Kanskje vil det gå både vinter og vår . . ." ref?

Hun ble redda av de svenske Røde Kors-bussene. Hun syntes det var helt vidunderlig å høre mennene på bussene være hjelpsomme og tiltale damene som frøken og fru og ikke bare skrike Schnell! Schnell! Schwein! De løslatte norske kvinnene var selvsagt veldig letta for at de selv kom med på transport derfra, men de var også veldig bekymra for alle dem som måtte forbli i leiren.

Ettermæle

Etter krigen orka ikke Christensen fortelle sine egne barn om hva hun hadde gjennomgått, de måtte bli nesten voksne først. Hun gikk selv i terapi for opplevelsene fra krigen. I 2020 skrev barna Stig og Unni Christensen bok om sin mor - Fange 37722 i Ravensbrück. Margretes utrolige historie fra konsentrasjonsleiren. Sommeren 2021 holdt Falstadsenteret litteratursamtale med etterkommerne om denne boka sammen med Falstadsenterets direktør, Christian Wee. [2]

Til 75-årsjubileet for krigens slutt i 2020 ferdigstilte barnebarnet hennes, videojournalist Marte Christensen, prosjektet hun starta på som 21-åring. De skulle sammenlikne sine liv som 21-åringer, men Marte fullførte ikke prosjektet før det nå ligger i A-magasinets artikkel fra 9. mai 2020. Følgende sitat derfra kan stå for alt det Christensen stod for:[3]

Likegyldighet, det er fryktelig, vet du … og det tror jeg skader mennesker.

Referanser

  1. ↑ * Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 440. ISBN 82-03-26751-2.
  2. ↑ https://falstadsenteret.no/hva-skjer/event/etterkommernes-fortellinger-fange-37722-i-ravensbruck
  3. ↑ Christensen, Marte Christensen (videojournalist): Bestemor overlevde konsentrasjonsleiren. Dette er hva hun lærte meg. A-magasinet, 9. mai 2020.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margrete_Christensen_(1922–2011)&oldid=1658177»